Venn på anbud

Det er vanskelig å pålegge noen å få seg en ny venn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KJÆRE NYE LANDSMENN. Det var forresten Kong Olav som lanserte det uttrykket i en tale. Det fortalte Kong Harald (70) til folket og TV 2-sjef Kåre Valebrokk, som for dagen var kongelig hoffintervjuer og presterte å si «De»,«Dem» og «du» istedenfor «Deres Majestet» eller «Kongen» i tredjeperson. Nå vel. Vi prøver igjen: Kjære nye landsmenn, det er altså slik at vi ikke vil leke med dere. Og dere vil ikke leke med oss.

FIRE AV TI etnisk norske osloborgere har aldri kontakt med innvandrere, verken privat eller på jobb, viser en fersk FAFO-undersøkelse. De som har kontakt treffes på jobb. Bare drøyt tre av ti omgås innvandrere privat. Det hjelper ikke at nesten hver femte osloborger har ikke-vestlig bakgrunn. Vi gidder fortsatt ikke leke. Men vi kjøper grønnsaker, telefonkort og thaimat av dere. Dere passer barna våre og vasker golvene våre. Og kjører oss hjem i drosje når vi er fulle, og det er vi som kjent ofte. Vi fortsetter å omgås med og ha sex med dem vi alltid har holdt oss sammen med og hatt sex med. De som er prikk like oss selv. Og det gjør dere også.Skillet går mellom ungdommen og gamlingene; de over 45. De over 67 år har ingen innvandrervenner - hvis innvandreren ikke er hjemmehjelpen, legen eller svigerdattera, da. For unge inntil 30 år er tilværelsen en herlig miks. Er du ung i byen og ikke har kompiser/bekjente med ikke-norsk bakgrunn - og ikke kler deg som rapper - er du skikkelig sær. Eventuelt vokser du opp på Bygdøy.

VENNSKAPSTVANG er en mulighet. Å møtes upålagt er enklere. Vi møtes der vi leker, nemlig på jobben. Vi har snart ikke sosialt liv som ikke knyttes til overtid og kollegamiddager. Vi gidder ikke omgås naboen, barndomsvenner eller tante og onkel. Og siden innvandrere som kjent ikke blir direktører, ministere eller klatrer opp i akademia, blir det i alle fall ingen toppmiks. Men det har det heller aldri vært. Derimot finner vi mange innvandrere i lommer av isolasjon og dårlige levekår her i byen. Hva med vennskapsgrupper? Slike opprettes i skoleklasser med dårlig miljø for å tvinge de som ikke liker hverandre til å leke sammen. Det kan være problematisk å tvinge voksne mennesker til å få seg en ny venn, men likevel: Jørgen, nå skal du bli kjent med en innvandrer. Si etter meg: I-N-N-V-A-N-D-R-E-R. Nei, Jørgen, du skal ikke spille golf med Carl Fredrik, du skal spille cricket med Khalid.

EN VENNSKAPSBØLGE i regnbuens farger skyller neppe over Oslo med det første. Noen enkle tiltak går det likevel an å vurdere: Arbeidsminister Hanssen gir dere jobb i statlige foretak. NB: Ikke bare rengjøringshjelp. Damene rotter seg sammen. Dere hjelper oss med spiseproblemer og nakkestress. Vi hjelper dere med vekta og inn i styrerommene.Halve østkanten flytter til vestkanten.Alle i Oslo inviteres til Id-feiring og får gratis kurs i cricket. Vi (altså dere + vi) begynner å gifte oss med hverandre. Vi slutter å skjelle dere ut i taxiene når vi er fulle. Dere begynner å drikke øl, eventuelt begynner vi å drikke litt mindre.Fredrik Skavlan inviterer én innvandrer til «Først & sist» hver uke. Alle vil jo bli venner med en kjendis.