Venner for livet?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er et oppsiktsvekkende nært politisk forhold som utspiller seg velvillig på alle TV-kanaler om dagen. George W. Bush og Vladimir Putin har funnet en tone, og USA og Russland har oppdaget mange felles interesser i denne terrorens tid. Det er til det beste for de aller fleste av oss, det som denne uka har skjedd i Moskva og St. Petersburg.
  • Men det er ikke nedrustningsavtalen i seg selv som er det viktigste i det nye politiske partnerskapet Bush og Putin snakker om. Politisk er viljeserklæringen om åpent samarbeid viktigere. Den kalde krigen er erklært død. Russland deler sitt etterretningsmateriale med USA, mens Bush vil foreslå for Kongressen å fjerne gammel lovgiving fra den kalde krigens tid. Det skal bli færre våpen og mer handel. Og alle hjerter - i hvert fall de fleste - gleder seg.
  • Men det er et men. For gode venner tar hensyn til hverandre. De sier ikke ensidig opp nedrustningsavtaler, som Bush gjorde med ABM-avtalen, og påførte sin venn Putin et nederlag han ser ut til å ha svelget. Og man hever seg ikke over det gode selskap verken når det gjelder miljøutslipp eller arbeidet for å kunne stille krigsforbrytere for retten, slik Bush gjør.
  • Det er her det politiske sprengstoffet ligger, både når det gjelder USAs forhold til Russland og Europa for øvrig. For bak smilene og auraen av velvilje vi har sett i Moskva og St. Petersburg, er politikk også på dette nivået ganske enkel matematikk. Putin har fått en nedrustningsavtale, et helt bein innenfor i NATO, og han vil få en gunstigere handelsavtale med USA. Men han må svelge NATO-utvidelse i Baltikum og den ensidige oppsigelsen av ABM-avtalen. Bush-administrasjonens politiske alenegang er den største faren, også for forholdet mellom USA og Russland.