Venner og fiender

I virkeligheten er Susan Sarandon og Julia Roberts bestevenner. I «Side ved side» er de bitre rivaler. Dagbladet har møtt begge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Hvorfor jeg ble venner med Julia? For et spørsmål. Hun er klok, vakker, interessant. Julia har alt, fnyser Susan Sarandon.

Den 53-årige kvinnen som ruver i de fleste av sine filmer er forbausende liten og vever. Proff sminke skjuler alle spor av levd liv. Replikken er sylskarp. Bare når en av de mannlige intervjuerne spør henne smørblidt om hvorfor hun fremdeles blir ansett som den mest sensuelle kvinne i filmens verden, begynner hun å male som en katt.

- Sliter hardt for det, vet du, sier Susan skjelmsk og viser nettopp den siden filmpublikum elsker: En underlig blanding av en sanselig myk og krevende hard kvinne. Øynene veksler mellom det flørtende muntre og et iskaldt alvor.

- Det sa bare klikk, sier Julia Roberts (31) om vennskapet med den 22 år eldre Susan.

- Jeg kjente Tim Robbins (Susans ektemann), og han presenterte meg for Susan. Da var det gjort, sier amerikanernes yndling, som så langt er amerikansk films best betalte kvinnelige skuespiller. Roberts kan heve en lønn på 17 millioner dollar for oppfølgeren til «Pretty Woman», som heter «The Runaway Bride».

Det er første gang de to superstjernene spiller i samme film. I virkelighetens verden er de bestevenner; i «Side ved side» er de bitre rivaler. Respekt og vennskap Julefilmen er et slags kammerspill om følelser mellom to rivaliserende kvinner. Susan er den fraskilte Jackie, og Julia er eksmannens nye kjæreste, Isabel. De to barna slites mellom de to kvinnene, men først når Jackie får kreft, skjer det mirakler. Respekt og vennskap oppstår for at barna skal få et bedre liv.

- Julia fikk manus først. Hun var ikke så interessert, men sendte manus til meg. Hvis jeg så noe i det, var hun klar for å bli med, sa hun. Og jeg fant noe, sier Susan.

- Jeg får stadig spørsmål om jeg kunne tenke meg rollen som stemor. Det er vel fordi jeg ikke har barn, sier Julia, og blåser en stor turkis tyggegummiballong ut av den verdensberømte munnen sin. PANG! Tyggegummien forsvinner slapt bak kritthvite tenner.

- Det er jo et merkelig spørsmål. Som å spørre meg om jeg kunne tenke meg å bryte inn i et ekteskap, stikke av med mannen og være stemor for barna hans, sier hun og setter dådyrøynene utfordrende i oss.

- Jeg liker filmen fordi den gir et bredere bilde av hva en mor kan være, sier Susan Sarandon.

- At mødre kan ha levd et liv. Tatt seg en blås marihuana, ha en tatovering, hatt sex med flere menn. Mødre som har hatt et liv før de blir mødre er ofte gode mødre, spør du meg, sier hun.

- Særlig husmødre, som har gitt mye av seg selv til sin familie, må kunne tilgi seg selv for ikke å være perfekte mødre. At Jackie får kreft, gir ikke bare henne selv en ny dimensjon. Hele familien må stille spørsmål om døden og begynne å elske livet.

Krevende kvinner

Mangt og meget er skrevet om Julia Roberts og det at hun kan være litt av en primadonna. Vrøvl, sier Sarandon.

- Og dere to gikk ikke i tottene på hverandre?

- Den som tror alle kvinner oppfører seg som rivaler i filmer, tror at alle kvinner knuller den mannlige motspilleren. Så tåpelige er de mytene, kommer det iskaldt fra fru Sarandon.

- Vi er begge krevende kvinner, og vi stiller høye krav til hverandre. Derfor har vi et ekte vennskap. Men jeg må innrømme at det var helt spesielt å stå foran kamera sammen med henne. En ting er å sludre over en kopp kaffe eller tråle bokhandlene i Greenwich Village sammen med henne. Men å stå der sammen med en så glitrende skuespiller, var litt nifst, sier Julia.

Ifølge et Hollywood-magasin har filmene til Julia Roberts suksess hvis hun smiler mye. Er hun alvorlig, synker interessen. I «Pretty Woman» smilte hun 75 ganger. I «Mary Reilly» smilte hun nesten ikke - den ble en fiasko.

- Susan har et sidespark til deg i filmen, når datteren hennes sier at hun liker deg. OK, hvis du liker store tenner, sier hun. Hva synes du om det, Julia?

- Egentlig var replikken stort hår. Men jeg hadde ikke stort hår. Så ble det tenner. Og tennene mine synes jeg er helt OK, sier skjønnheten med et blaff av irritasjon i øynene.

Roberts har nylig avsluttet en film sammen med Hugh Grant, «The Notting Hill Project» og kan ikke rose ham nok.

- En strålende mann med masse humor. Men mannen som står Julias hjerte nærmest heter Benjamin Bratt. Han spiller Rey Curtis i TV-serien «Law & Order».

Søkkrike er både Julia og Susan, og i filmen «Side ved side» er det ikke fattigfolk som portretteres.

- Det var viktig å lage en ramme som ikke tok bort det viktigste - selve kommunikasjonen. Derfor blander vi ikke økonomiske problemer inn.

- Det var også viktig at jeg ikke skulle miste hår og fokusere på sykdommen. Filmen handler ikke om kreft. Sykdommen er bare en katalysator, sier Susan, som er et engasjert menneske. Det være seg dødsstraff eller Lewinsky-skandalen.

- Vis det på TV

- Tenk deg at vi her i USA synes oralsex er mer sjokkerende enn dødsstraff? Og at vi ikke tåler å se dødslegen Jack Kevorkian sette en giftsprøyte på et dødssykt menneske? Jeg synes vi skulle vise en henrettelse på tv. Da kan amerikanerne få se hva det er de de går inn for. Et svettende, stønnende menneske som sitter bundet fast til en stol og dør. Jeg har selv sett det, sier Sarandon, som vant Oscar for sin rolle i dødsstraff-filmen «Dead Man Walking».

Mens Julia sitter rastløs og tygger tyggegummi og gleder seg til å slippe vekk fra pressen.