Venstre mest åpen, KrF hemmeligholder

Nye tall over departementenes innsynspraksis viser at Bondevik-regjeringens ambisjoner om økt innsyn bare er delvis vellykket. Og KrF er verst i klassen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av de 17 statsrådene kan bare 6 vise til nedgang i brev, rapporter og notater som har blitt stemplet «unntatt offentligheten». Totalt sett holder departementene dokumenter unna offentlighet i like stor grad som før.

Åpenheten har imidlertid blitt større hos statsråder som styrer forsvar, justis og miljø - departementer som styres av statsråder fra Venstre. Økt innsyn i forvaltningen har lenge vært en av partiets fanesaker.

... men KrF hemmeligholder

Det er særlig i departementer ledet av KrF-statsråder at det har blitt gitt flere avslag om offentlig innsyn. Verst i klassen er barne- og familieminister Valgjerd Svarstad Haugland og arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy. I dere departementer er andelen hemmeligholdte saker blitt doblet. Landbruksdepartementet og samferdselsdepartementet har også gått i retning av mindre åpenhet.

Tallene som ble lagt ut i Aftenposten i dag kommer fra departementenes egne statistikker og bør ifølge avisen tas med en klype salt. Flere av de departementene som kommer godt ut av det arkiverer nemlig en rekke dokumenter under kategorien «internt» noe som hindrer journalister, organisasjoner, forskere og privatpersoner fra i det hele tatt å be om innsyn i disse sakene.

I en kommentar anbefaler Venstres parlamentariske leder for Venstre, Gunnar Kvassheim, Bondevik å gjennomgå statusen for hemmeligholdelsen av dokumenter i departementene og å legge opp en strategi som kan sikre offentligheten økt innsyn i forvaltningens beslutningsprosesser.