- Venstre skal ta tilbake nøkkelen til kunnskapsdepartementet

Trine Skei Grande (V) la fram sine 10 bud for skolepolitikken.

VIL INNTA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET: Venstre-leder Trine Skei Grande vil ha nøklene til Kunnskapsdepartementet, sa hun da hun talte til landsmøtet fredag. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
VIL INNTA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET: Venstre-leder Trine Skei Grande vil ha nøklene til Kunnskapsdepartementet, sa hun da hun talte til landsmøtet fredag. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORNEBU (Dagbladet): Da Venstre-lederen gikk på talerstolen i Quality Hotel Expo på Fornebu , lot hun ikke mange sekundene gå til spille før hun gikk til frontalangrep på den rødgrønne skolepolitikken.

Hun pekte på at 9000 lærere i norsk grunnskole ikke har undervisningskompetanse.

-Av de som utdanner seg til lærer i dag, hopper hver tredje student av faget før de er ferdig. Og på toppen av det er det 37 000 ferdige utdannede lærere som i dag jobber i helt andre yrker, fordi den hverdagen de møter som lærer i den norske skolen gir lærerne for lite kontroll i sitt eget klasserom. De sier de har for liten tid med elevene, men det er jo nettopp slike lærere vi vil ha, sa Skei Grande.

Med dagens finansiering vil det ta 35 år før alle lærere har fått videreutdanning, ifølge Venstre-lederen, som fortsatte: 

- Derfor er det et behov for Venstre i regjering, derfor må Venstre ha som ambisjon å ta tilbake nøkkelen til kunnskapsdepartementet. Norge trenger et Venstre med hånda på rattet i skolepolitikken - det er altfor lenge siden sist vi var der sist! 

Presenterte ti bud Flere opposisjonspolitikerne har beskrevet de åtte siste årene som en ørkeenvandring. Og fra talerstolen presenterte Venstre-lederen, som en slag politisk Moses, like godt sine egne 10 bud for en ny utdanningspolitikk.

Her er Trine Skei Grandes 10 bud for skolepolitikken:

- For det første: Vi skal lage en skole for elevene. Mens høyresiden vil lage en skole ut fra næringslivets bestilling og venstresiden vil lage "gagns mennesker", vil vi lage en skole som gir grunnlag for vekst hos den enkelte elev. Finner ut hva alle er gode i, gir de opplevelse av mestring og mulighet til å styre sitt liv. Det er å sette elevene først i skolepolitikken.

- For det andre: Vi vil sørge for at vi får flere lærere. Og jeg vil gjøre lærerne våre enda flinkere i de fagene de underviser i. Vi vil gi lærerne lov til å være lærer, i stedet for å være sekretærer, sosialarbeidere, mamma, statens veivesen, vaskehjelper og alle de andre tingene læreryrket inneholder i dag.

- For det tredje: Vi vil kutte i skolebyråkratiet. I løpet av fire år skal byråkratiet være redusert med 25 prosent. Med SV i regjering har det blitt nær 200 nye rundskriv, forskrifter, veiledninger og endringer i regelverk. Det er ikke mulig å forlange at lærerne skal bruke mer tid med elevene, når de overøses av rundskriv og bestemmelser og må bruke tid på å dokumentere alt som skjer i klasserommet.

- For det fjerde: Vi vil gjenreise respekten for læreren. Vi vil ha bedre lærerutdanning. Jeg tror på kraften i kunnskap. Og tror på den selvforsterkende kraften som ligger i at en bedre utdanning tiltrekker seg bedre og mer kvalifiserte søkere som igjen fører til bedre lærere. Og vi skal lage akademiske karriereveier for lærere som velger å stå i klasserommet. Vi vil bruke de beste på de minste. Jeg vil stimulere til doktorgrader inn i klasserommene. Læreren skal ha respekt i klasserommet fordi læreren en kunnskapsrik.

- For det femte: Vi vil gjennomføre en rett og plikt til etterutdanning for alle lærere. Utviklingen de siste 10 årene har gått i rekordfart. Undervisningsformer og kunnskapsinnhenting er i dramatisk endring. Det er ingenting som tyder på at det neste tiåret blir annerledes. Derfor trenger vi oppdaterte og motiverte lærere.

- For det sjette: Vi vil la kommunene og skolene få større frihet til å løse utfordringene i sin skolehverdag. Ett eksempel er leksehjelpsordningen. I stedet for å ha en lovpålagt leksehjelpsordning med ufaglærte til de som trenger det minst, så vil jeg gi frihet til å organisere leksehjelpen lokalt. I dag er det ikke lov. Regjeringens firkantede løsning er tilpasset gjennomsnittseleven som ikke finnes. Lokalt er beskjeden: følge loven. Jeg vil at flere av avgjørelsene flyttes dit en ser barn i øynene og snakker med foreldrene.

- For det sjuende: Vi skal få på plass 1.000 nye helsesøstere i skolen i løpet av fire år. Helsesøster høres unektelig litt gammelmodig ut, men den jobben de gjør er helt uvurderlig for både elevenes og lærerens mulighet til å mestre skolehverdagen. De er på mange måter skolen usungne helter. Det er mer krevende å være fjortiss i dag enn i 1984, og alt det kan ikke lærere fikse. Da er det fantastisk med den åpne døra nede i gangen hvor det sitter en klok fagperson som kan snakke om kropp, og vekt og sex og alt det en ikke forstår når hormonene farer rundt i kroppen.

- For det åttende: Vi vil lytte. Vi vil lytte til hvordan elever og foreldre opplever skolehverdagen. Og vi vil lytte til innspill om hva som kan gjøres bedre. Får vi noen gang nøkkelen til Undervisningsministerens kontor lover jeg at vi skal være tilgjengelig for både foreldre, elever og lærere som vil ta opp utfordringer i sin hverdag

- For det niende: Vi vil åpne opp skolen for nye tanker og arbeidsmetoder. Vi vil være ja-personer for nye løsninger; for alternative pedagogiske opplegg, for ulike løsninger av tilpasset opplæring, for nye karriereveier inn i skolen, for mer foreldremedvirkning og for fleksible ordninger som hjelper de som sliter og som gjør at de får lyst til å søke kunnskap på nye måter. Og vi skal forske på hva som fungerer slik at arbeidsmåter utvikles og vi lærer av de beste lærerne.

- For det tiende: Vi vil levere en forpliktende en helt nødvendig opptrappingsplan for forskningen. Pauseknappen har satt seg fast hos den sittende regjering. Jeg vil innføre en svensk modell med en fireårig konkret plan for forskningen. En slags forskningens NTP. Jeg lover dere at vi aldri vil legge fram en stortingsmelding som bare er en drøftingsoppgave og som ikke inneholder noe konkret som fører til en bedre skole eller mer forskning.