Venstres Vera Lysklætt (51) kan komme inn med 818 stemmer

Ble «helt stum».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den nye valgordningen har fått et interessant utslag i Finnmark. Der kan Venstres listetopp Vera Lysklætt få et utjevningsmandat, selv om hun bare har litt over  800 stemmer i hjemfylket.

Hun kniver om mandatet med Høyres Raymond Robertsen, som har 3400 stemmer, altå over fire ganger så mye. I hele natt var det Vera som var inne, men den siste timen har stemmene vippet i Raymonds favør.

Den nye valgordningen er utformet slik at alle fylker har hvert sitt utjevningsmandat, som gis til partier som matematisk har for få representanter i forhold til stemmetallet på landsbasis. Det er dermed ikke finnmarksstemmer, men «ubrukte» Venstrestemmer fra resten av landet som eventuelt sender Vera på Stortinget.

Ble stum

Opptellingen var spennende for ungdomsskolelæreren og landskapsarkitekten, som tidligere har vært fylkesleder i Finnmark Venstre og vararepresentant til fylkestinget. Først etter at resultatet fra Alta tikket inn rundt klokka 2.40 turte hun å slippe jubelen løs.

- Endelig kan Karasjok få en stortingsplass. Om jeg kommer inn skal jeg kjempe for hele fylket. Jeg blir stum av resultatet. Men jeg tør ikke slippe jubelen løs. Likevel er dette kjempeartig for et lite parti som vårt. Folk har endelig fått øyan opp for Venstre. Venstre har alltid hatt mange venner, uten at de har stemt på oss. Ikke før nå. Det føles så godt, sa hun til Finnmark Dagblad i natt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Udemokratisk

Valgforsker Frank Aarebrot har tidligere uttalt seg kritisk til den nye valgordningen. Han er ikke overrasket over at Venstre ligger an til å få et meget billig mandat i Finnmark.

- Jeg sa på forhånd at dette ville skje. Dette er ikke et demokratisk problem på landsbasis, men det er det på fylkesnivå. Folk i Finnmark har ingenting de skal ha sagt i forhold til hvem som får sistemandatet i fylket. Jeg går ut i fra at folk i Finnmark kan styre sin begeistring, sier valgforsker Frank Aarebrot til Dagbladet.no.

Han sier at i teorien kan en kandidat fra Finnmark komme inn på Stortinget med bare en stemme fra hjemfylket i ryggen.

- Estland har en lignende ordning. Der kom en kvinne jeg kjenner inn i Riksdagen med bare 28 stemmer i ryggen fra sin hjemby. Hennes parti var meget upopulære i den byen, men hun kom inn på et utjevningsmandat, sier Aarebrot.

Han er kritisk til den nye valgordningen, som han mener ikke er valgfaglig fundert.

- Vi kan godt ha 19 utjevningsmandater, men vi må ikke tvangsplassere de rundt i fylkene. Dette er rein politikk. De tok mandater fra flere fylker, og så fikk de utjevningsmandater for å sukre pillen. Finnmark er jo heldige, for de har jo fått et ekstramandat, men andre fylker er ikke like heldige, sier Aarebrot

Valgforsker Bernt Aardal har hatt ansvaret for å utarbeide den nye valgordningen. Han var i formiddag ikke tilgjengelig på telefon, men sa for en måneds tid siden følgende om kritikken mot den nye valgordningen:

«Ingen valgordninger er perfekte, men simuleringer med den nye valgordningen på flere valg tilbake viser at det i de fleste tilfeller er de partiene som har de største restbrøkene i fylkene, som får utjevningsmandater».

818 STEMMER: Vera Lysklætt fra Venstre kan komme inn på Stortinget med 818 stemmer fra hjemfylket Finnmark.