Venstresidens vilje til avmakt

Hva skal til for at folk reiser seg mot krig?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Lørdagens demonstrasjon mot «NATOs okkupasjonskrig i Afghanistan» under parolen «Hent soldatene hjem», bringer opp spørsmålet om når en krig blir synlig. Med andre ord, hva skal til for at et stort antall organisasjoner fra venstresiden, inkludert representanter fra regjeringspartiet SV, og en mengde kjendiser fra kulturlivet, samler seg i protest på Eidsvolls plass?

I oktober ga jeg ut en bok som het Den usynlige krigen; Reiser i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan. Det er mange rasjonelle grunner til at konflikten i Tsjetsjenia kan beskrives som viktig. Det er den desidert verste menneskerettslige krisen i Europa på 2000-tallet. Siden 1994 har sannsynligvis mer enn hundre tusen mennesker blitt drept i den største demografiske katastrofen et europeisk samfunn har opplevd siden annen verdenskrig. Tsjetsjenia har dessuten vært både årsak og instrument for den autoritære vendingen Russland har tatt under Vladimir Putin.

Siden Russland er vårt største naboland, og utviklingen der er av internasjonal økonomisk og sikkerhetsmessig betydning, og siden tusenvis av tsjetsjenske flyktninger i dag befinner seg i Norge, skulle man tro at Tsjetsjenia ville være prominent sak. Men verken det store antall sivile ofre, aspektet av stormaktsimperialisme, den internasjonale betydningen eller nærheten til Norge har samlet folk på Eidsvolls plass. Krigen i Tsjetsjenia har åpenbart manglet de ingredienser som skal til for å gjøre en krig synlig – venstresiden har ikke latt seg pirre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer