Vent, Siv - Jonas først

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver gang ukemagasinet Time kommer med et av sine spesialnumre om «De 100 mest Betydelige Mennesker i Vår Tid» eller noe sånt, kaster jeg meg over bladet med geil nyfikenhet: Er det noen nordmann med i år?Det er det som regel ikke. Det begynner å bli lenge siden énmannsgruppa Steinar Bastesen dukket opp i Time Magazine under rubrikken «Stemmer» (i vår tid) sammen med Otto von Habsburg, sønn av Østerrikes siste keiser.Siste gang en person fra det nordiske området ble en omtale til del i et spesial-Time, var i 2004 da den danske statistikeren Bjørn Lomborg ble kalt «miljøbevegelsens Martin Luther» fordi han hevder at vår klodes helsetilstand er mye bedre enn miljøforkjemperne mener (og så nå, da Nordpolen er i ferd med å slite seg som følge av ymse utslipp).Times kjendispanorama av året - som også er et godt journalistisk grep - har tittelen «Menneskene som former vår verden» (The People Who Shape Our World).Og former vår verden, det gjør de alle hundre. U2-Bono former verden, George Clooney ditto, sammen med pave Benedict, Condoleezza Rice (Dear Condi), Hillary Clinton og Angelina Jolie, som er avbildet i en slags helgenpositur, et ikon som favner to barn fra den tredje verden.Fra den «vanskelige» del av geografien figurerer bl. a. Muqtad Al-Sadr, fotografert som han nyss er strømmet ut av åndeflasken. Osama bin Laden er ikke med denne gang.I gruppen «Ledere og revolusjonære» finner vi TV-fenomenet Oprah Winfrey. «Forskere og tenkere» har Jim Hansen, men han er heller ikke norsk, navnet til tross. Til gjengjeld advarer han mot opphetingen av kloden, til forskjell fra den tilbakelente dansken.«Helter og pionerer» da? Jo, fotballens Franz Beckenbauer og lenger ned - lo and behold og kryss i alle tak: Jan Egeland!FNs visegeneralsekretær for humanitær hjelp er beskrevet under tittelen «Verdens samvittighet». Man kan bli kalt verre ting. Ikke minst når man er nordmann i verden.Og for bare å ha det sagt: Omtalen av Jan Egeland og hans innsatser er sterkt hedrende.Kanskje sitter det også folk i Tasmania og Pernambuco og gleder seg over dette.Men vi får vel be Time Magazine holde igjen litt på Siv Jensen mens vi omforener oss i ønsket: Vent, Siv - Jonas først.