Venter barn ni måneder etter sitt livs nederlag

Knut Arild Hareide (46) ble takket av som partileder i Kristelig Folkeparti. Han vil bruke det neste året til å vurdere om han skal fortsette i norsk politikk.

MER TID: Knut Arild Hareide ble i helgen takket av som partileder i Kristelig Folkeparti. Han sa til landsmøtet at kona Lisa Maria gjerne skulle vært der, men ikke fikk det til. Her fra valgvaken i 2017. Paret venter nå sitt tredje barn, terminen er ganske nøyaktig ni måneder etter at han tapte kampen om partiet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
MER TID: Knut Arild Hareide ble i helgen takket av som partileder i Kristelig Folkeparti. Han sa til landsmøtet at kona Lisa Maria gjerne skulle vært der, men ikke fikk det til. Her fra valgvaken i 2017. Paret venter nå sitt tredje barn, terminen er ganske nøyaktig ni måneder etter at han tapte kampen om partiet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

SOLA (Dagbladet): Knut Arild Hareide ble denne helgen takket av som partileder i Kristelig Folkeparti.

Hareide trakk seg for drøye tre måneder siden da landsstyret 17. januar valgte å gå inn i regjering med Fremskrittspartiet. Men det var det først denne helgen han fikk møte hele KrF-familien.

ANKOMMER: Leder i KrF Knut Arild Hareide ankommer landsstyremøtet i partiet. Er dette hans siste dag som partileder? Video: Kristoffer Løkås / Dagbladet Vis mer

Termindato

I en klassisk Hareide-tale under landsmøtefesten lørdag kveld høstet han helgens største latter fra salen da han påpekte at Lisa Maria (35) har termin i begynnelsen av august - ganske nøyaktig ni måneder etter at han tapte slaget om partiet.

- Det er en litt krevende dato. Det er fordi terminen er i begynnelsen av august. Da kan det bli veldig tett på ni måneder fra det ekstraordinære landsmøtet til den termindatoen vi har fått.

- Ordet trøst har fått en helt ny dimensjon, sa Hareide til stormende latter i salen.

- Unntakstilstand

Hareide forlot landsmøtet tidlig søndag for å gå i en konfirmasjon - en ny frihet han ikke han nødvendigvis hadde hatt som partileder.

- Hvordan er det nye livet uten ansvar for et helt parti?

- Livet mitt har vært en unntakstilstand i åtte år. Jeg har vært partileder, stiftet familie og blitt pappa to ganger med nummer tre på vei. Jeg skal være så ærlig og si: Anbefaler jeg andre å bli partileder i den fasen? Nei. Jeg tror det er andre faser som passer det bedre, sier Knut Arild Hareide til Dagbladet mens han spiser frokost.

- Du nevnte i talen din til KrF-festen at også mange som var uenig med deg i veivalget, ønsket at du skulle fortsette som leder. Og at det varmet. Hvordan har støtten fra partiet vært?

- Det har jeg satt veldig stor pris på. Jeg har opplevd at KrF-erne har ønsket å støtte meg. Jeg syns det er veldig riktig at jeg gikk av. Det var ikke forenlig for meg å lede partiet med det veivalget vi tok. Det tror jeg var rett for meg og det var rett for KrF. Jeg måtte som leder ha stått 100 prosent inne for den kursen og det veivalget KrF har tatt. Det gjør jeg ikke nå.

- For KrF ville det vært bedre og fulgt mitt råd.

- Er det mange som har sagt det til deg i helgen?

- Jeg tror at det etter et sånt retningsvalg vil mange rette seg etter at «sånn ble det». Jeg kjenner en enorm takknemlighet til dem som støttet meg gjennom hele høsten.

- Noen du vil trekke fram?

- Jeg tror det er vanskelig å trekke fram noen. Det var ekstremt mange som støttet meg. Det var i realiteten 94-94 på landsmøtet, sier Hareide.

Kløyvd i to

Når Hareide trekker fram 94-94 må vi tilbake til i fjor høst og den dramatiske utviklingen i fylkesmøtene, der man stemte over om man skulle gå inn i Erna Solberg-regjeringen eller danne regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

For det endte ikke 94-94 på det ekstraordinære landsmøtet - ni måneder før terminen til Hareides tredje barn. Det endte 98-90 med to blanke stemmer.

Men det hadde endt 94-94 hvis Rogaland ikke hadde sendt en rent blå delegasjon - og ikke en som representerte også mindretallet, slik andre fylker gjorde. Og det ikke hadde vært et sykefravær i Vestfold.

Hareide opplevde en enorm medvind i fjor høst. Og en ditto nedtur i etterkant.

- Jeg opplevde at folk som er nær oss tenkte at «nå er min vei inn i KrF der». Mange KrF-ere opplevde at de aldri hadde fått barna sine med i KrF. Nå sa de «nå er de med».

- Det synes jeg er det vanskeligste. Jeg opplevde at vi tente en gnist. Noe som aldri jeg har opplevd i KrF. Da må vi tilbake til 1997 for å oppleve den samme gnisten som jeg opplevde høsten 2018.

- Fredag morgen landet du i Rogaland, et fylke som sendte en blå delegasjon. Har du reflektert over det gjennom helgen?

- Jeg tror ikke det var dette som avgjorde dette. Hvis jeg skulle ha vunnet, ville jeg vunnet med en klarere margin.

- Det var det flertallet Ropstad fikk?

- Jada, men noen måtte vinne.

- Men var det uheldig for partiet?

- Det ville vært enklere, uansett hvilken vei det gikk. Jeg tror at for meg var det ikke så vanskelig. Rogaland og alle andre fylker fulgte en annen oppfordring, så ble ikke det det vanskelige. Jeg tror ikke det var Rogaland som avgjorde det, det jeg tror avgjorde det var abortspørsmålet og måten det ble brukt på.

Ernas løftebrudd

- Hva tenker du om Erna Solbergs rolle? Du fikk varme ord av henne i går og en klem.

- Dette var et spørsmål som angikk flere enn KrF. Så gikk Høyre veldig langt i å love endring i paragraf 2c. Det ble aldri holdt. Men historiefortellingen er ikke sånn at det var KrF som sviktet Høyre. Det var Høyre som valgte Fremskrittspartiet. Vi hadde lovet velgerne våre at vi ikke skulle i regjering med Frp.

- Du sa til meg i kaoset etter landsstyremøtet 17. januar, der du trakk deg, at du mente ditt råd om veivalg ville stå seg. Hva tenker du om det som skjer i regjering nå?

- Jeg vet at hvis du taper et sånt slag, vil vinneren få gleden av å skrive historien. Men jeg ville gitt det samme rådet igjen. Jeg mener det ville vært best for KrF og landet.

- Du kunne sittet i regjering nå, med Jonas Gahr Støre som statsminister. SV-ere som liker KrF kunne hatt dere som parti, Senterpartiets vekst viser at det er mange velgere i det landskapet. Tenker du over det i hverdagen at du var så nære å få gjennomført ditt store prosjekt?

- Overraskende lite. Jeg visste også at muligheten for mitt prosjekt var høsten 2018. Det var på det tidspunktet jeg tror vi kunne fått både Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å velge oss og ikke SV. Mot 2021 tror jeg begge dem ville vært mer tvunget til å velge SV. Nå kunne de valgt oss.

- Og det finnes velgere der?

- Jada. Vi opplevde en markant framgang på meningsmålingene helt til abortdiskusjonen kom.

- Burde KrF legge abortdebatten død internt?

- Det er en strategisk diskusjon som en ny partiledelse må ta. Det vil jeg ikke kommenter.

- Tar du gjenvalg i 2021?

- Jeg har ikke landet der. Jeg har ett år på å tenke på det. Det er også en lang tid i norsk politikk. Det er en av tingene som jeg og familien må tenke gjennom.

Frps retorikk

- En ting er familien, men du skal da eventuelt drive valgkamp for et prosjekt du har vært tydelig på ikke har vært det beste for partiet?

- Den beslutningen må jeg ta når vi kommer til sommeren 2020.

- Frp har landsmøte neste helg og gjør det også veldig dårlig på meningsmålingene. Viser dette at KrF og Frp ikke står så godt sammen og spiller hverandre gode?

- Jeg hører noen politiske kommentatorer som sier at «kan ikke Knut Arild se på hva KrF har fått til sammen med Frp, i stedet for å høre på deres retorikk». Men jeg har alltid syntes det har vært veldig rart at folk skulle tro at et parti som har den avstanden til KrF i politikk, som har omtalt meg på de fleste merkelige måter ... At det var dem jeg skulle velge som nærmeste samarbeidspartiere?

- Sitter det i måten du er blitt omtalt på av Frp-politikere?

- Ja.

- Men jeg synes ikke det er det naturlige for KrF å velge en ytterfløy. Vi burde velge sentrum og det moderate høyre i norsk politikk. Når det ikke gikk, var det naturlig å velge sentrum og det moderate venstre. Det er sånn jeg leser det politiske kartet. Det er ikke naturlig for meg at Frp skal være våre nærmeste når det i politikken er så stor avstand.

- Og i retorikken?

- Ja.