MÅ STYRKES I NORD: Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide mener det er nødvendig med økt NATO-nærvære i nordområdene for å møte russisk opprustning. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix
MÅ STYRKES I NORD: Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide mener det er nødvendig med økt NATO-nærvære i nordområdene for å møte russisk opprustning. Foto: Johan Falnes / NTB scanpixVis mer

- Venter ikke angrep fra Russland. Men vi ligger der vi ligger

- Vi må møte trusler i nord som er annerledes enn tidligere, sier Erna Solberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WARSZAWA (Dagbladet): Norge har sammen med blant andre Storbritannia og Frankrike jobbet for et sterkere NATO-nærvær i nordområdene. Og i det avsluttende NATO-kommunikéet vil det stå at NATO skal styrke sin maritime strategi.

NATO snakker om å styrke seg mot trusler fra øst og sør. På spørsmål fra Dagbladet om NATO også er utsatt for trussel fra nord, svarer hun:

- Trusselen i nord henger sammen med trusselen fra øst. Vi tror ikke på noe angrep mot Norge fra Russland, slik bildet er nå. Men vi ligger der vi ligger. Vi har en nabo som har den største ubåtkapasiteten i Europa rett over vår grense. Vi har behov for kontroll over sjøområdene. Det er mye som ligger i havet, og det er mye som skal føres over havet hvis det blir en krise. Hvis det blir en større konflikt, vil Norge bli en del av den ut fra vår geografiske plassering. Det er Norge som er NATO i nord, sier Solberg til Dagbladet.

- Møter nye trusler

Økt NATO-nærvær i nordområdene blir fra russisk side tolket som nok en opprustning og provokasjon fra NATO. Dette avviser Norge.

NATO-sjef Jens Stoltenberg advarte i går mot å øke spenningen i nord.

- I nord samarbeider Norge og andre NATO-land med Russland, blant annet om søk og redning, Vi gjør feil hvis vi bidrar til å ødelegge dette samarbeidet, sa Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han understreket også betydningen av å holde å åpne linjer over Atlanterhavet.

- Vi må finne balansen mellom militær styrke, samarbeid og lav spenning, sa Stoltenberg.

- Norge er NATO i nord

Til dette sier Solberg:

- Det er viktig at det er Norge som er NATO i nord. Det er også ut fra vår styrke at vi kan skape beroligelse og forutsigbarhet. Da er det vårt eget forsvar, men også NATO-alliansen som sikrer det. Det ikke slik at NATO ruster opp. Vi møter trusler som er annerledes enn tidligere. Vi må møte de kapasitetene, sier Solberg.

Utenriksminister Børge Brende avviser at det er noen ulikhet i budskapet fra Stoltenberg og norsk side.

- Snur på hodet

- Å framstille dette som opprustning fra NATOs side, vil være å snu ting på hodet. Vår reaksjon er et adekvat tilsvar mot Russlands militære angrep på Ukraina, som også NATOs generalsekretær understreket.

Russland har økt sitt forsvarsbudsjett med 40 prosent. Hovedutfordringen i NATO er at de fleste medlemslandene har kuttet ganske kraftig i sine budsjetter. Så når Russland har rustet opp, har mange i NATO rustet ned. Men det som er enda mer opprørende, er Russlands utforutsigbarhet. Vi har sett det i Syria, folkerettsbrudd i Ukraina. Vi vet at det fortsatt står russiske tanks i Øst-Ukraina, så en ting er å ha våpen, en annen ting er å bruke det. Men vi må greie en balanse, mellom et forsvar som er tilpasset den militære utfordringen og dialog. Derfor er Norge veldig opptatt av at NATO skal gjenoppta dialogen i NATO-Russland-rådet, sier Brende.

Mer nærvær i nord

Norges hovedprioritering inn mot NATO-toppmøtet i Warszawa er å få på plass en ny maritim strategi.

- Vi er et kystnært land som er avhengig av sikkerhet i Atlanteren. Veldig mye kommunikasjon ligger i havet. Derfor er det viktig å ha maritim kompetanse og kontroll. Her må det komme forsterkninger. Vi vet fra både første og andre verdenskrig at ubåter og operasjoner kan forhindre forsyninger og annet. Derfor må den delen av langtidsplanleggingen på plass. Det ser det ut som vi får gjennomslag for, sa Solberg til Dagbladet før toppmøtet.

Fra Warszawa-pakt til NATO-toppmøte

Solberg kommenterte at toppmøtet finner sted på historisk grunn i Warszawa, der Warszawa-pakten ble undertegnet i 1955.

- Den rettet seg mot NATO. I dag er Polen en av våre allierte i NATO, sa Solberg.

Hun sa at NATO er sterkere enn noen gang, og har lykkes med å gjøre forsvarsalliansen relevant og med evne til å tilpasse seg en ny sikkerhetssituasjon.

- Det har vært nødvendig å styrke alliansen. Fordi vi står i en endret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Det er store utfordringer både i NATOs og i Europas nabolag.

Nest etter USA

- Vi leverer på målene vi satte oss i Wales. Vi har styrket vår forsvarsevne. Vi har bidrat til hurtigreaksjonsstyrken og itl øvelser i øst. Norge er det landet etter USA som bruker mest penger per capita på forsvar, sa Solberg

Hun sa også at det er vår langtidsplanen for det norske forsvaret passer inn i NATO på grunn av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

-På dette toppmøtet skal vi fatte en rekke beslutninger som skal sette oss bedre i stand til å møte den situasjonen vi ser rundt oss. Hoveddiskusjonen på toppmøtet kommer til å være hvordan NATO skal tilpasse seg de nye utfordringene vi møter i øst og i sør.

Vi skal diskutere trusselen i øst, men også hvordan NATO kan bidra til stabilitet i Nord-Afrika og i Midtøsten, NATOs samarbeid med EU og partnere, støtten til Ukraina, og videreføring av NATOs innsats i Afghanistan. Mitt viktigste budskap er behovet for et sterkt alliert samarbeid. NATO er grunnpilaren i norsk sikkerhetspolitikk, og en garantist for vår sikkerhet, sa Solberg.

Forutsigbarhet

Hun understreker at det samtidig er behov for dialog med Russland og forutsigbarhet i forholdet mellom Russland og alliansen.

- Norge har jobbet for å øke maritim evne i NATO. Det er avgjørende for troverdigheten til forsvarsalliansen, avgjørende for den langsiktige utviklingen. Den strategiske utviklingen i Nord-Atlanteren gjør det nødvendig å ha styrke den strategiske evnen, sa Solberg.

Bidrar i øst

Hun opplyste at Norge vil bidra til styrket NATO-nærvær i øst, gjennom bidrag til de nye bataljonene som skal plasseres i Estland, Polen, Latvia og Litauen fra neste år. Det blir snakk om inntil 200 soldater, men detaljene om bidraget er ennå ikke klare.