Venter på døden i utbombet by

Vettskremte tsjetsjenere som nå rømmer fra Groznyj, må regne med at de aldri får se sine hjem igjen. De som blir igjen, gamle og syke, sitter i dødens venteværelse. Hvis ikke de russiske granatene dreper dem, vil de dø av sult. Russerne vil bombe Tsjetsjenias hovedstad vekk fra kartet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Byen er nå omringet av russiske styrker. Ingen forsyninger slipper inn. Groznyj har vært uten vann og strøm siden begynnelsen av november.

Innbyggerne har fått valget mellom å forlate byen før lørdag, eller å dø. Russerne har lovet flyktningene fritt leide, en trygg korridor, ut av byen. Men samtidig bomber de byen.

Også i går regnet granatene over Groznyj.

Spøkelsesby

- Vi har allerede mistet alt, hvorfor kan de ikke la oss være i fred? spør Masha (55) journalisten Thomas Seifert fra den britiske avisa Sunday Telegraph. Han er den eneste journalisten fra et vestlig land som er i Groznyj.

Seifert skildrer en spøkelsesby, med mennesker som gjemmer seg i kjellere, i mørket, under ruinene.

En by hvor folk må trosse granatregnet og gå kilometre etter vann og ved. En by uten et eneste sykehus i drift. Hvor skinnmagre hunder og katter eter på andre, døde dyr. Men også med et lite marked, hvor brød, smør, litt brensel og sjokolade fortsatt kan kjøpes.

Russernes hevn

«Groznyj i dag er som Stalingrad i 1943,» skriver Thomas Seifert.

Russerne har slått fast at Groznyj aldri mer skal bli Tsjetsjenias hovedstad. I stedet skal den bli en ruinhaug som symboliserer hevnen etter det ydmykende russiske nederlaget i den siste Tsjetsjenia-krigen i 1994- 96.

Flukt i bomberegn

Dette er også en advarsel til alle som i framtida utfordrer russisk militærmakt.

Russiske fly og helikoptere angrep mål i og omkring Groznyj 73 ganger i løpet av det siste døgnet, opplyste russiske militæret til nyhetsbyrået AP i går.

De som sitter i dødens forværelse kan bare vente og be om dårlig vær. Skydekke betyr dårlig sikt for russiske fly, og dermed færre bomber.

Ifølge den tsjetsjenske regjeringen kan det fortsatt befinne seg om lag 50000 sivile i Groznyj. Nikolaj Kosjman, president Boris Jeltsins utsending i området, sier at det er 45000. Men general Valerij Manilov, arkitekten bak det russiske felttoget, hevder at det bare er 1000 sivile igjen i byen.

- De russiske styrkene bør kunngjøre en pause i sitt bombardement, slik at de sivile som ennå er igjen i Groznyj kan slippe ut, sier Holly Hartner, som leder menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch.

Organisasjonen mener at sivilbefolkningen i byen nå trues av en humanitær katastrofe.

- De sivile som blir igjen i Groznyj vil enten bli drept av russiske soldater når disse stormer byen, eller sulte i hjel når de siste forsyninger av mat er brukt opp, sier Hartner.

Sammen med de sivile befinner det seg et sted mellom 3000 og 7000 tsjetsjenske opprørssoldater i Groznyj. Russerne hevdet i går at de hadde okkupert byen Argun, som ligger øst for Groznyj, og jaget ut alle opprørssoldater herfra. Samtidig hevdet de at byen Urus-Martan, sør for Groznyj, nå er omringet, men at det fortsatt befant seg om lag 1500 opprørsoldater i denne byen.

Men om tsjetsjenerne nå synes å bli tvunget ut av den ene byen etter den andre, så fortsetter krigen andre steder og med andre midler.

Vil ikke hjelpe

På Internett stilte tsjetsjenere i går dette spørsmålet:

«Hva er det egentlig som er så spesielt med tsjetsjenere? Er livet til et tsjetsjensk barn mindre verdt enn livet til barn fra andre land? Elsker vi våre familier, våre kvinner og vårt land mindre enn folk i andre land?»

Spørsmålene settes i sammenheng med det faktum at vestlige land både i Kosovo og Øst-Timor var villige til å sette inn militære styrker for å forsvare overgrep mot etniske minoriteter, og at de ikke gjør det samme i Tsjetsjenia.

LEVER I FRYKT: En tsjetsjensk kvinne sammen med sine to barn går med en trille gjennom gatene i utbombede Grosnyj.