Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Venter på en hjelpende hånd

Nødhjelpen strømmer inn til ofrene for flodbølgen på Sri Lanka. Men seks måneder gamle Yanini har ennå ikke fått hjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ILAKKANTAI, SRI LANKA (Dagbladet): Ei lita hånd tar et godt grep rundt en sliten tommeltott. Yanini er lykkelig intetanende om dramaet som hun og mamma Patsmini nettopp har opplevd. Jentas smil står i grell kontrast til morens alvorlige ansiktsuttrykk. Den lille familien er brått blitt to etter at tsunamien skylte inn over landsbyen Viramanagam, øst på Sri Lanka. Mannen vet hun ikke hvor er.

-  Alt er borte nå, sier Patsmini, som har søkt tilflukt i en provisorisk flyktningleir styrt av de tamilske tigrene (LTTE).

Ingen hjelp er kommet utenfra her, og selv om tamiltigrene sørger for mat og vann, mangler flyktningene mye.

Uframkommelige veier

-  Jeg trenger melkepulver, sier Patsmini.

Brystmelka hennes er mangelfull, forteller hun.

Men for å nå de rundt 900 flyktningene må hjelpeorganisasjonene reise langt. Tunge regnskyll har dessuten gjort veiene ufremkommelige på enkelte strekninger. Dagbladet måtte derfor benytte bil, båt, motorsykkel og traktor for å nå Yanini og mammaen hennes. I tillegg til den flere timer lange turen, måtte vi passere flere militære sperringer og ha tillatelse fra LTTE for å få komme inn i området.

-  Landsbyene deres ligger enda lenger ut, sier Radhakarishnan, barneskolerektor, og tolk for dagen.

-  Men det er ingenting igjen der nå, sier han.

Ny skole

Tamiltigrene viser oss likevel veien til Viramanagam, én av i alt åtte landsbyer i dette området som ble totalt vasket på sjøen av flodbølgen.

-  De hadde akkurat fått ny skole, sier Radhakarishnan.

Planen var at de skulle få nye hus også, forteller han.

En brønn betalt av FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, står intakt og viser at landsbyen var på vei mot noe bedre da tsunamien slo inn. Ellers er det urovekkende øde her. Landsbyen har vann på begge sider, og siden det ikke er noen høyder i flere mils omkrets, hadde innbyggerne liten mulighet til å søke ly da bølgene slo inn. Blant de døde var det flere barn.

Vil ikke tilbake

-  Barna rakk ikke løpe, forteller Vicnaelswanny, som også har søkt tilflukt i flyktningleiren.

Firebarnsmoren mistet de to yngste barna i flodbølgen.

-  Jeg holdt dem i hendene, men de glapp for meg, forteller hun.

En lang rekke med kvinner stiller seg i ring rundt oss og vil fortelle. Noen har mistet et barn, andre to eller flere. Skjebnene er så mange, men ord som kan trøste få. I denne fattige delen av Sri Lanka er det ingen kriseteam, ingen leger eller hjelpearbeidere. Tanken på framtida er tung, forteller kvinnene.

-  Vi ønsker ikke å flytte tilbake til landsbyene hvor dette skjedde, sier de.

Kolera

Men her i den provisoriske flyktningleiren kan de heller ikke bli. Til det er de sanitære forholdene for dårlige, og faren for epidemier stor. Det er allerede brutt ut kolera i flere slike leire på Sri Lanka.

Det er ennå ingen plan for de flere hundre tusen flyktningene som har blitt hjemløse etter flodbølgen. Inntil videre må de leve i leire som mer eller mindre tilfeldig får leveranser av mat, medisiner og klær. For selv om lasteflyene står i kø for å levere nødhjelp på flyplassen i Colombo, venter barna her i Ilakkantai på noe så enkelt som melkepulver.

Hvis det kommer en ny regnskyll nå, må de trolig vente lenge.

MISTET ALT: Patsmini og datteren Yanini overlevde flodbølgen, men mistet alt de eide. Nå lever de i en flyktningeleir kontrollert av de tamilske tigrene (LTTE) på østkysten av Sri Lanka.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media