Krigen i Ukraina:

- Venter på frosten

Hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, Tom Røseth, tror ukrainerne vil dra nytte av frosten som nå setter seg i bakken i Ukraina. Dét kan åpne for større offensiver.

VINTERTID: Hovedlærerer i etterretning ved Stabsskolen Tom Røseth tror frost og kulde kan bidra til at ukrainerne kan knekke russerne. Reporter: Magnus Paus/Dagbladet TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Etter ukrainas store offensiv i Kherson-regionen - og gjenerobring av byen med samme navn i starten av november - har frontene i Ukraina langt på vei låst seg fast.

Foruten harde kamper rundt byen Bakhmut, bærer frontlinjene preg av såkalt stillingskrig. Russiske styrker har den siste tida gravd seg ned i skyttergraver langs den omtrent 1000 kilometer lange frontlinja.

Det kan imidlertid forandre seg når kulda virkelig setter inn, forklarer hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, Tom Røseth, til Dagbladet.

- Jeg tror det vil bli ukrainske motoffensiver mot russisk-kontrollerte områder i vinter, sier Røseth til Dagbladet. Han legger til:

- Forsvarsministeren (Oleksij Reznikov, journ.anm) i Ukraina uttalte i dag at de vil vente til frosten legger seg før det blir større motoffensiver. Det sammenfaller med mine og andres analyser om at det er først når det blir frost på bakken at det blir lett med større offensiver.

Ifølge Meteorologisk institutt veksler gradene mellom flere plussgrader og opptil åtte minusgrader øst og sørøst i Ukraina nå.

- Økning i krigshandlinger

Røseth understreker at analytikere i USA har pekt på at det blir stillstand i løpet av vinteren. Det har han lite tro på.

- Jeg tror ikke det vil skje. Jeg tror vi får økning i krigshandlinger i vinter - spesielt med ukrainske motoffensiver.

Etterretningseksperten forklarer hvorfor det er en fordel med skikkelig tele i bakken for ukrainerne.

- Det er veldig bløt mark i dette området. Det er veldig fruktbar jord. Da må du følge veiaksene, og følger du veiaksene blir du enklere å stoppe, sier Røseth om vanskene med å bevege seg i Ukraina nå.

- Skal du gjøre offensive militære operasjoner - med beltekjøretøy som stridsvogner og artilleri - som fungerer ekstremt godt på frossen mark, får du mye mer fleksibilitet og kan angripe på siden eller flankene, sier Røseth.

Han forklarer også at mobiliteten vinteren tilbyr gjør at man kan kjøre forbi stasjonære russiske styrker og angripe bakfra, eller simpelthen å dundre framover - for så å la bakstyrkene kjempe mot lommene av russiske styrker som blir værende.

GJØRMEHULL: Det rike jordsmonnet i Ukraina gjør det vanskelig å bevege seg utenfor allfarvei før frosten setter seg. En ukrainsk soldat i sørlige Donbas i slutten av november. Foto: REUTERS/Leah Millis
GJØRMEHULL: Det rike jordsmonnet i Ukraina gjør det vanskelig å bevege seg utenfor allfarvei før frosten setter seg. En ukrainsk soldat i sørlige Donbas i slutten av november. Foto: REUTERS/Leah Millis Vis mer

- Utmattet

Mandag morgen skriver britisk etterretning at det er «usannsynlig» at Russland vil oppnå sine nåværende mål med krigen.

Kreml-talsperson Dmitrij Peskov har uttalt at målet med det russerne kaller «spesialoperasjonen» er å beskytte innbyggerne i Donbas og Sør-Øst-Ukraina.

- Det er en ganske klar vurdering fra britisk side om at de ser ikke for seg noen større offensiv fra russiske militære styrker i vinter. Det er fordi de er utmattet, det har de vært over lengre tid, sier Røseth til Dagbladet.

De russiske styrkene som ble mobilisert i høst har blitt brukt defensivt, påpeker Røseth.

- Det har bare ført til økt muligheter for forsvar, ikke større muligheter for offensive operasjoner. De må hvile og omgruppere seg, sier Røseth som tror Russland først kan igangsette større operasjoner seinvinters- eller vår 2023.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer