- Det er så mye byråkrati, så mye som skal dokumenteres. Jeg er bitter over at det skulle ta så lang tid, sier Tobias Sigurdsen Odner (24).

Han er litt groggy når han åpner døra til et lite hus med utsikt ned mot Meierelva utenfor Skien. Ringeklokka vekket ham.

Tobias er en av 156 nordmenn som har fått utbetalt pasientskadeerstatning etter vaksinen mot svineinfluensa i 2009-2010. Men han er blant unntakene – 80 prosent av disse vaksine-sakene meldt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har fått avslag.

- Den norske stat oppfordret særlig barn og unge til å vaksineres. Da må de ta ansvar, sier mor Liv Odner.

Hun mener det har vært en kamp å nå fram med erstatningskravet i ettertid og det har vært en stor jobb å dokumentere skaden nøyaktig.

Både Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen har gått hardt ut mot for lang saksbehandlingstid hos Norsk pasientskadeerstatning og Helseklage. Saksbehandlingen tar i gjennomsnitt 3,5 år for pasienter som klager over vedtaket i førsteinstansen. For Tobias tok det hele seks år.

Først i september i fjor ble Tobias` sak endelig avgjort i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) – seks år etter skaden først ble meldt og ti år etter skaden oppsto. Da fikk han medhold. Summen ble økt med 300 000, til 3,5 millioner.

MENINGER

Pandemivaksinasjon – er vi proffe nok?

Venter fortsatt

11 år etter massevaksinasjonen mot svineinfluensa startet, venter fortsatt 66 personer svar på sin søknad om erstatning. En skade meldes først til Norsk pasientskadeerstatning - NPE. Helseklage er klageinstansen for avgjørelser truffet i NPE.

Helseklage ble opprettet 1. januar 2016 etter en fusjon av sekretariatet til fem helsenemnder, deriblant Pasientklagenemda. I 2018 flyttet de fra Oslo til Bergen. Det gjorde at saksbehandlingstida på alle pasientskadesaker økte.

- I realiteten måtte vi bygge opp en helt ny offentlig virksomhet i Bergen, siden bare to av 97 ansatte valgte å flytte, sier Vivian S. Erstad, avdelingsdirektør for pasientskadeerstatning i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

De har jevnlig rekruttert flere saksbehandlere, og er nå ca. 150 ansatte i Bergen. 15 nyansatte skal bare jobbe med pasientskadesaker.

Mange av avgjørelsene etter Pandemrix-vaksinen, som Dagbladet har fått innsyn i, viser en saksbehandlingstid i Helseklage på fem år.

Tar tre år

Hos NPE er saksbehandlingstida i snitt åtte måneder. Om et avslag der klages til Helseklage, er saksbehandlingstida hos dem i gjennomsnitt i underkant av tre år – 34 måneder.

For pasientskader som behandles i Helseklage, må man altså regne med en saksbehandlingstid på til sammen tre og et halvt år.

«Kritikkverdig», konkluderer Riksrevisjonen etter sin undersøkelse av behandlingstida i NPE og Helseklage, som de avsluttet 3. november i år.

Den lange saksbehandlingstida har ført til klagestorm – også på selve virksomheten til Helseklage. Siden 2016 har Sivilombudsmannen fått inn ca. 100 klager på lang saksbehandlingstid i Helseklage.

- Behandlingstidene i pasientskadesaker er uakseptable og har vært det over flere år, sier sivilombudsmann Hanne Harlem til Dagbladet.

Dette er et problem i begge instansene – både NPE og Helseklage, men særlig stort er problemet i Helseklage, mener hun.

Ingen bedring

- Situasjonen blir mer kritikkverdige etter hvert som tiden går uten at behandlingstidene nærmer seg et akseptabelt nivå, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.

Seks ganger de siste fire åra har sivilombudsmannen avgitt kritiske uttalelser om altfor lang saksbehandlingstid hos Helseklage. Tidligere i år meldte de bekymring til Helse- og omsorgsdepartementet.

- Vi er enig i at vår saksbehandlingstid har vært, og er, for lang i pasientskadesaker, sier Vivian S. Erstad i Helseklage.

Helseklage forteller at de går gjennom alle saker som kommer til dem på en grundig og forsvarlig måte, slik at pasientene skal få den erstatningen de har krav på. De har som hovedmål å redusere saksbehandlingstida, helst ned til 12 måneder.

- Tar feil om svineinfluensa

Meldte skade

Tobias var 13 år da han fikk svineinfluensavaksinen på skolen i Oslo, i november 2009. Allerede den påfølgende våren, merket foreldrene at noe var galt. Likevel gikk det nesten fire år før Tobias Odner fikk diagnosen narkolepsi.

Rett etter diagnosen var stilt, ble den meldt som en pasientskade til NPE. Etter tre års saksbehandling der, fikk Tobias medhold, i januar 2016. Erstatningssummen ble klaget inn til Helseklage måneden etter.

Først i september i fjor kom avgjørelsen fra dem, over tre og et halt år etter klagen ble levert og over seks år etter skaden først ble meldt til NPE. Tobias fikk medhold, og erstatningssummen ble hevet til 3,5 millioner kroner.

Den medisinske invaliditetsgraden ble fastsatt til 59 prosent.

Ventetida er én ting, men Tobias føler også han har rett til å være sint over skaden vaksinen har påført ham.

- Jeg føler at mitt liv er på en måte ødelagt, og mitt liv er verdt mer enn 3,5 millioner. De har satt en prislapp på meg, så er jeg kjøpt ut, sier Tobias.

Depresjon vanlig

Tobias har lyst til å jobbe, ønsker ikke å «bli en Nav-er». Likevel ser han for seg at det kan bli vanskelig å jobbe fulltid. Nå er han i gang med andre året av en bachelorgrad i informatikk og automatisering på Universitetet i Søt-Øst-Norge (USN) Porsgrunn.

Men Tobias strever med å holde motivasjonen for studiene oppe. Den innerste sirkelen av venner har ikke endret seg særlig mye siden ungdomsskolen, før vaksinen.

- Jeg møter opp på skolen, prater med folk og kommer godt overens med alle, men det stopper der. Jeg har ikke noe ønske eller motivasjon til å gå ut og gjøre noe sosialt etter skolen. Uansett hvor mye medisiner jeg tar, sovner jeg til slutt.

Depresjon kommer ofte med narkolepsi. Mange norske narkolepsipasienter etter svineinfluensavaksinen har psykiatriske symptomer. Det viser en ny studie fra forskere på NevSom, Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier.

Lege og doktorgradsstudent Sebjørg H. Nordstrand er førsteforfatter.

- Narkolepsi har en klar betydning for livskvaliteten. Mange lider av fedme og alvorlig fatigue. Det er også en betydelig andel av angst, sosial angst og depresjon, sier hun.

- Jeg har aldri sett på meg selv som en deprimert person, men jeg lever som en deprimert person, sier Tobias og legger til:

- Jeg føler meg som en ødelagt leke, jeg er allerede ødelagt.

- En skandale

Pål Stensaas, leder i Søvnforeningen, mener det er ett ord for den lange saksbehandlingstida i Helseklage: Skandale.

- Dette er mennesker med en alvorlig svekkelse av livskvaliteten, som må leve med dette uten den oppreisningen de fortjener, sier Stensaas.

Han mener NPEs bruk av eksperter er kritikkverdig.

- Mange av dem som har fått hypersomni eller narkolepsi etter vaksinen mot svineinfluensa, fikk feil diagnose i starten, på grunn av mangel på kunnskap, sier han, før han avslutter:

- Når vi nå venter på vaksine mot covid-19, må vi være trygge på at den er testet så grundig at skandalen fra 2009 ikke kan gjenta seg.

Les alle sakene her

Gjør en samlet vurdering

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) støtter sine avgjørelser på flere fagkilder og gjør en samlet vurdering av tilgjengelig vitenskap.

Dette forteller Anne-Mette Gulaker, avdelingsdirektør for pasientskadesaker i NPE.

Saksbehandlingstiden hos NPE er ikke lenger for vaksine-saker enn hva det er for andre saker, forteller hun. Av de 34 sakene som ligger på vent hos NPE, er flere nylig meldt. De to eldste saken ble meldt der for 11 måneder siden.

- For flere av sakene, har det gått lang tid fra de fikk vaksinen, til de er meldt hos oss, sier Gulaker.

Om det skulle oppstå skader etter en Covid-vaksine, føler Gulaker i NPE seg trygg på at de har den rette fagkunnskapen til å kunne behandle dem:

- Vi er rustet til å behandle det som måtte komme av saker etter Covid-19 også, sier Gulaker.