Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Verd en pris

En ny nordmann har stukket av med Nobelprisen i økonomi. Men hva bør den fjerde skrive om?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRE NORDMENN

har fått Nobelprisen i økonomi i løpet av de vel 30 åra den har vært utdelt. De to første representerte et fag som hadde store ambisjoner om sosial ingeniørkunst. Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo tilhørte den store generasjon av planøkonomer som hadde som forutsetning at de nasjonale økonomiene kunne styres unna markedets nedturer og oppturer ved hjelp av politiske tiltak. Den tredje vinneren, Finn E. Kydland har påvist hvor umulig dette er fordi det er så vanskelig for politikere å få sine handlinger på kort og lang sikt til å gå i hop. Han skrev sin prisbelønte artikkel i 1977, i det tiåret da inflasjon og arbeidsledighet, stikk i strid med sosialøkonomenes teorier, inntraff samtidig og over lang tid. Gjorde politikerne noe med det ene, ble det verre med det andre. Litt seinere framholdt Kydland og hans makker, Edward Prescott, at politikerne måtte bindes fast fordi deres beslutninger ledet dem på gale veier. De trengte støtte i regler og institusjoner.

DERMED BLE

det teoretiske grunnlaget for den samfunnsøkonomien som gjelder i dag lagt. Her i landet har vi fått en selvstendig sentralbank, banken styrer rentene etter et inflasjonsmål og vi har fått handlingsregelen i forhold til oljepengene. Kydland har simpelthen gitt verden en ny måte å se samfunnsøkonomien på. Men det tok altså 25 år før det vanket en Nobelpris for det. Da er spørsmålet: Hva må en ung økonom skrive i dag for å ha sjanse til en Nobelpris om et kvart århundre?

DA HAR JEG

følgende forslag: Skriv en artikkel om hvordan ikke-økonomiske faktorer påvirker økonomene. For det viktigste vi har lært av våre tre Nobel-økonomer er vel at samfunnsøkonomi ikke er verdinøytral. Alle samfunnsøkonomer drives på en eller annen måte av ideologi. I stedet for planøkonomer har vi fått den neoklassiske skolen, der marked, priser, tilbud og etterspørsel er sentrale faktorer. Til grunn ligger en oppfatning av mennesket som en forbruker som alltid maksimerer sin egeninteresse. Med andre ord: Økonomene velger først samfunn, så finner de økonomiske formler som støtter opp under dette samfunnssynet.

DEN ANDRE

artikkelen kan handle om at økonomiinstituttene bør konkurranseutsettes. Noen kunne skrive noe om hva som ville skje hvis NHH i Bergen, den nye økonomiens fremste katedral hos oss, ble privatisert og professorene måtte prøve seg i et marked. Artikkelen kunne ha framholdt viktigheten av at økonomene begynte å leve sin lære. Nå er de fleste høyt gasjert på statsregulativet, der de ofte bruker statslønna til å begrunne privatisering.

ELLERS ER

kanskje det viktigste bidrag i økonomi i år kommet fra 90-åringen Paul Samuelson, som utfordrer det sentrale, snart 200 gamle dogmet fra Ricardo om de komparative fortrinns fordeler. Kanskje det må til for at økonomene i framtida kan formulere en modell for en bærekraftig utvikling - som ikke tyner regnskogen, som ikke tapper verdenshavene for ressurser og som ikke gir oss global oppvarming som snur opp ned på hele kloden.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media