Verd en pris

En ny nordmann har stukket av med Nobelprisen i økonomi. Men hva bør den fjerde skrive om?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TRE NORDMENN

har fått Nobelprisen i økonomi i løpet av de vel 30 åra den har vært utdelt. De to første representerte et fag som hadde store ambisjoner om sosial ingeniørkunst. Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo tilhørte den store generasjon av planøkonomer som hadde som forutsetning at de nasjonale økonomiene kunne styres unna markedets nedturer og oppturer ved hjelp av politiske tiltak. Den tredje vinneren, Finn E. Kydland har påvist hvor umulig dette er fordi det er så vanskelig for politikere å få sine handlinger på kort og lang sikt til å gå i hop. Han skrev sin prisbelønte artikkel i 1977, i det tiåret da inflasjon og arbeidsledighet, stikk i strid med sosialøkonomenes teorier, inntraff samtidig og over lang tid. Gjorde politikerne noe med det ene, ble det verre med det andre. Litt seinere framholdt Kydland og hans makker, Edward Prescott, at politikerne måtte bindes fast fordi deres beslutninger ledet dem på gale veier. De trengte støtte i regler og institusjoner.

DERMED BLE

det teoretiske grunnlaget for den samfunnsøkonomien som gjelder i dag lagt. Her i landet har vi fått en selvstendig sentralbank, banken styrer rentene etter et inflasjonsmål og vi har fått handlingsregelen i forhold til oljepengene. Kydland har simpelthen gitt verden en ny måte å se samfunnsøkonomien på. Men det tok altså 25 år før det vanket en Nobelpris for det. Da er spørsmålet: Hva må en ung økonom skrive i dag for å ha sjanse til en Nobelpris om et kvart århundre?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer