- Verden blir ikke den samme etter dette

Historisk konvensjon mot klasevåpen undertegnet i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge undertegnet som første land den historiske konvensjonen som forbyr klasevåpen. Representanter fra over 120 land deltok i seremonien i Oslo Rådhus.

- Verden blir ikke den samme etter dette, en veldig bestialsk form for våpen ødelegges og forbys, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) like etter at han hadde signert avtalen.

Blant dem som satt på første rad under seremonien, var Branislav Kapetanovic (43) fra Serbia. For åtte år siden fikk han sprengt bort begge hendene og beina idet han ryddet klasebomber. Etter dette har han jobbet innstendig for et forbud.

- Akkurat nå er jeg kanskje den gladeste personen i verden, selv om jeg er skadd. Og i morgen er det min fødselsdag, og dette skjer samtidig, sier en gledestrålende Kapetanovic.

Han er ett av flere klasebombeofre som får æren for at så mange som 124 land har lovet å slutte seg til avtalen.

Under åpningstalen rettet Stoltenberg en spesiell takk til serberen og de mange andre ofrene som har jobbet iherdig for et forbud.

- Vi vil stå i gjeld til disse modige menn og kvinner for alltid, sa han.

Håper på Obama

Selv om land som USA, Russland, Kina, Pakistan og India vil beholde sine klasevåpen, mener statsministeren at konvensjonen har skapt en ny norm og en moralsk forpliktelse til ikke å bruke klasevåpen. Men kampen er ikke slutt.

Både Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) varsler at de vil ta saken opp med USAs nye president Barack Obama og utenriksminister Hillary Clinton når anledningen byr seg.

- Vi får undersøke om den nye administrasjonen er mer positiv til avtalen enn den utgående, sier Stoltenberg, som er oppmuntret av at Obama tidligere har vist motstand mot klasevåpen.

NATO-land

Artikkelen fortsetter under annonsen

På en pressekonferanse onsdag understreket Støre at 18 av 26 NATO-land slutter seg til forbudet.

- Det er et sterkt signal om at vi kan ta vare på vår sikkerhet uten denne type våpen. Og det vil gjøre det ekstremt vanskelig for USA å bruke klasevåpen i felles operasjoner, sier Støre. Klasevåpen brukes nå ikke i Irak og Afghanistan.

Han vil likevel ikke kritisere land som Finland og Polen, som mener de trenger klasevåpen for å forsvare seg.

Thomas Nash fra Cluster Munition Coalition (CMC), paraplyorganisasjonen som har stått i spissen for kampanjen mot klasevåpen, mener at argumentet ikke holder:

- En rekke andre land med store sikkerhetshensyn har besluttet at det er viktigere å beskytte sivile enn å beskytte grensen mot en fiktiv fiende, sier Nash, som deltok på pressekonferansen sammen med Støre og FN-utsendingen Sergio Duarte.

Trenger 30 vedtak

Før avtalen kan tre i kraft, må den ratifiseres av nasjonalforsamlingene i minst 30 land. Støre har stor tro på at dette vil skje i løpet av neste år. Allerede onsdag ble avtalen ratifisert av Norge, noe også Irland, Sierra Leone og Vatikanet var ventet å gjøre.

En rekke land har dessuten begynt å destruere sine klasevåpen, mange av dem så gamle at de ikke lenger kan brukes. Både i Tyskland, Frankrike og Storbritannia er prosessen i gang. Bare i Storbritannia ligger det lagret 30 millioner småbomber, opplyser Thomas Nash i CMC.

Konvensjonen beskrives som den viktigste nedrustnings- og humanitære avtalen i dette tiåret. Landene som undertegner, forplikter seg til å forby bruk, produksjon og lagring av klasevåpen. De gir samtidig et løfte om å hjelpe mennesker som er blitt lemlestet av de små bombene som sprer seg når de slippes ned og som kan ligge skjult og udetonert i terrenget i årevis.

Klasevåpen har siden 1965 drept og såret over 100.000 mennesker, hvorav en tredel er barn, ifølge CMC.

(NTB)