- Konsekvensene av oppvarmingen har kommet tidligere enn vi trodde, og de er sterkere. Dette blir, og er, vanskelig. Det har vi sagt i 30 år. Nå kan vi si at det faktisk skjer - og ikke bare advare, sier Bjørn Hallvard Samset, seniorforsker i Cicero.
Professor Bill McGuire har nylig lansert ei bok om klimaendringene, hvor han blant annet advarer om at verden vil bli ugjenkjennelig.
Det skriver den britiske avisa The Guardian.
- Det er helt sant at klimaendringene vi har fått nå, er irreversible i enhver overskuelig framtid. Vi må leve med et varmere, våtere og villere klima - og det vil bli verre, sier Samset.
- Sommeren i år er et eksempel, legger klimaforskeren til.
- Umulig å reversere
Gjennom Parisavtalen er målet satt til å begrense oppvarmingen med «godt under to grader», sammenliknet med førindustriell tid. Samset påpeker at to og en halv grad vil være et absolutt maks av hva vi kan tåle.
- Vi kan begrense til halvannen også. Det skal fryktelig mye til, men det går an, sier Samset.
75 prosent av dagens energiproduksjon kommer fra fossile brensler, som er årsaken til den globale oppvarmingen.
- Det kan vi ikke fortsette med, fordi det ødelegger klimaet. Men vi kan heller ikke slutte, fordi det vil ødelegge energiforsyningen. Derfor tenker mange at klimaet kommer til å bryte sammen. Men vi kan ikke gi opp. Vi må forstå alvoret, sier Samset.
- Burde kanskje grått på TV
Bill McGuire mener at utslippene ikke kommer til å gå ned tilstrekkelig, og at en økning på minst tre grader er uunngåelig. Der er Samset uenig.
- Sett at vi kommer til to og en halv grader. Da vil det være for seint å senke den under to grader igjen. Det vil imidlertid aldri være for seint å stanse utslipp, legger han til.
Her er framtidas mat
Samset mener at Parisavtalen er et eksempel på at klimaforskningen i aller høyeste grad blir tatt på alvor. Men «folk flest» har ikke kriseforståelsen de burde, mener han.
- Vi kan ikke bare sitte og vente på at politikerne skal komme med lover og reguleringer, vi må ta ansvar alle sammen. Bedrifter, lokalpolitikere, nasjonale politikere, FN. Kanskje det enkleste hadde vært om vi klimaforskere gråt litt mer på TV. Den som kanskje har vært tydeligst, er Greta Thunberg. Hun sa det samme som oss, men brukte sterkere ord.
Vil merke effektene også i Norge
Hittil er den globale oppvarmingen én grad. Resultatet av det har vi sett i ekstreme former i sommer.
- Hetebølgen som kom i år var ekstrem og egentlig usannsynlig, men det skjedde likevel. Om et par tiår regner vi med at det vil skje omtrent hvert år, sier Samset.
Havet stiger raskere og raskere. Mange steder i verden er det noe av det mest alvorlige - havsalt blåser inn på jordene og havet spiser seg inn på landet.
- Vi vil merke disse effektene på blant annet matproduksjon. Vi er spente på hva som blir resultatet av hetebølgen i Storbritannia og India, i tillegg til situasjonen i Ukraina.
- Sannsynligheten blir større for at det skjer flere ting på en gang.
Helvete på jord
Professor Bill McGuire sier til The Guardian at et barn født i 2020 vil møte en mer «fiendtlig» verden enn besteforeldrene. Dette er Samset enig i.
- Det er voldsom stor forskjell. Selv barn som er født i dag, vil møte en strengere verden enn min eldste datter på 18 år. Bare de 20 åra betyr noe. Klimaendringen skjer så raskt, påpeker han.
- Skrekkelig vanskelig
Utslippene øker, til tross for avtaler og økt fokus på klima. Unntaket var pandemiåret, hvor utslippene gikk ned med 25 prosent på det meste.
- Det viser hvor mye vi egentlig rår over. Resten av utslippene styrer bedrifter og stater gjennom eksempelvis infrastruktur. Hvordan vi varmer opp hus, og transport, blant annet.
Mer enn 1000 døde
Gjennom pandemiåret gikk utslippene ned med rundt seks prosent totalt. Det er så mye som må kuttes hvert år, for å nå klimamålene.
- Hvor vanskelig vil det være å nå en økning på «bare» halvannen grad?
- Jeg tror det blir skrekkelig vanskelig. Men forskjellen mellom halvannen og to grader er ganske stor. På mine optimistiske dager tror jeg at vi havner mellom der en plass.
- Reaksjonen på en fæl situasjon er ikke å gjemme seg under senga. Man må puste dypt og ta tak i det.
