Demonstranter roper slagord mot Syrias president Bashar al-Assad foran den syriske ambassaden i Ankara i Tyrkia. Foto: REUTERS/Umit Bektas/SCANPIX
Demonstranter roper slagord mot Syrias president Bashar al-Assad foran den syriske ambassaden i Ankara i Tyrkia. Foto: REUTERS/Umit Bektas/SCANPIXVis mer

Verden leter etter svar på Syrias voldsbruk

Storbritannia og NATO utelukker å bruke militærmakt for å stanse Syrias brutale framferd mot sivile.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den blodige opptakten til årets muslimske fastemåned i Syria fordømmes i Vesten. I byen Hama skal over 100 mennesker ha blitt drept da sikkerhetsstyrker med stridsvogner angrep byen søndag, og aksjonen fortsatte mandag. Også i andre byer gikk sikkerhetsstyrkene hardt til verks for å stanse demonstrasjonene, som har pågått i flere måneder.

Flere trekker paralleller til Muammar Gaddafis bruk av voldsmakt mot ubevæpnede demonstranter i Libya og spør om ikke omverdenen snart må gripe inn også i Syria.

Norge fordømmer - Vi fordømmer syriske myndigheters gjentatte angrep på sivile. Det kan ikke forsvares at sivile som ønsker reformer, drepes, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre mandag, og la til at han var sjokkert over søndagens voldshandlinger.

Støre oppfordrer syriske myndigheter til å avstå fra vold, til å innlede reell demokratisk reform og til å slippe internasjonale observatører inn i landet.

Mandag fikk utenriksminister Støre besøk av sin tyrkiske kollega, Ahmet Davutoglu. Davutoglu understreket at også Tyrkia fordømmer helgens angrep i Syria.

Sanksjoner med virkning Storbritannias utenriksminister, William Hague, sier imidlertid at han ikke tror en FN-støttet internasjonal militæraksjon i Syria vil være mulig.

- Det er ikke engang en fjern mulighet, selv om vi skulle være tilhengere av det, noe vi ikke er, sa han mandag.

NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, viser til at det mangler både et FN-mandat og støtte fra andre land i regionen til en militæraksjon.

- Alternativet er sanksjoner som faktisk har en virkning. Der er det mye å gå på, påpeker forskningsassistent Kai Kverme ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo.

Han mener sanksjonene som så langt er satt i verk, er for svake til at de kan legge press på president Bashar al-Assad og hans støttespillere. Reiseforbudet rammer bare et fåtall personer, og de økonomiske straffetiltakene er for begrenset.

EU varslet imidlertid mandag at de vil sette flere personer på sin svarteliste.

Tyrkisk handel Den britiske utenriksministeren mener flere sanksjoner må til. Han trekker spesielt fram betydningen av Syrias nabo Tyrkia. Kverme er enig i at Tyrkia er viktig.

- De to landene har mye handelssamkvem. Om Tyrkia stenger grensene for handel, vil det ha en enorm innvirkning på Syria, mener Kverme.

I mandagens møte diskuterte Norges og Tyrkias utenriksministre utviklingen i Syria.

- Den beste løsningen er om Syria kan løse problemene sine selv, og derfor har Tyrkia innstendig oppfordret syriske myndigheter til å vedta reformer, sa Davutoglu etter møtet.

- Hvis de ikke gjør det, er det vårt ansvar som internasjonalt samfunn å reagere, fortsatte han, uten å gå nærmere inn på hva en slik reaksjon kunne bestå av. Men han understreket alvoret i situasjonen:

- Ingen kan stå stille og se på at over 100 mennesker blir drept på én dag, sa Davutoglu.

Hastemøte Tyskland har bedt om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd for å diskutere Syria. Her har vetomaktene Kina og Russland så langt holdt en beskyttende hånd over Assads regime.

- Hvor lenge ser de seg tjent med det? spør Kverme.

Han tror at regimet før eller siden vil falle. Nye makthavere, som kanskje er demokratisk valgt, vil i så fall ha lite til overs for det gamle regimets støttespillere, mener Midtøsten-kjenneren.

Russland sluttet seg mandag til fordømmelsene av Syrias maktbruk.

- Hver dag en fredag Flere Syria-kjennere mener myndighetene søndag ønsket å sette et eksempel ved innledningen til den muslimske fastemåneden.

- Under ramadan er hver dag som en fredag. Man samles i moskeene hver kveld for å be, og det er da man får demonstrasjoner, sier Kverme.

Den neste måneden vil vi se både flere demonstrasjoner og mer voldsbruk, tror han. Frykten for regimets voldsbruk får ikke lenger folk til å tie stille.

- Veggen av frykt ble knust veldig tidlig i opprøret. Opprøret har vokst i styrke, parallelt med at regimet har blitt mer brutalt, sier Kverme.

(NTB)