SMELTER: Havstigning som følge av at innlandsisen på Grønland og i Antarktis smelter, er kun en av mange konsekvenser som kan bli svært alvorlige dersom vi ikke greier å stoppe global oppvarming. Bildet er fra havet utenfor Vest-Antarktis. Foto: Eitan Abramovich / AFP Photo / NTB Scanpix
SMELTER: Havstigning som følge av at innlandsisen på Grønland og i Antarktis smelter, er kun en av mange konsekvenser som kan bli svært alvorlige dersom vi ikke greier å stoppe global oppvarming. Bildet er fra havet utenfor Vest-Antarktis. Foto: Eitan Abramovich / AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

Klimarapporten:

- Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett

Her er de første reaksjonene på sjokkrapporten fra FNs klimapanel.

«Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett.»

Det skriver Cicero senter for klimaforskning, i en pressemelding om FNs klimapanels (IPCC) spesialrapport som ble lagt fram i Korea i natt.

Klimapanelet har for første gang samlet og gjennomgått forskningen om hvordan verden kan nå målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, og hva konsekvensene vil være dersom vi i stedet ender på to grader.

Nathalie Schaller, forsker ved Cicero, lister opp flere eksempler fra rapporten på hva det vil bety å klare 1,5 i stedet for to grader:

  • Bare halvparten så mange mennesker vil få problemer med tilgang til rent vann.
  • Halvparten så mange arter blir truet.
  • Nedgangen i fiskebestandene vil bli mindre dramatisk.
  • Nedgangen i matproduksjon blir mindre.
  • Områder på jorda som vil oppleve en stor endring i økosystemer halveres.
  • Færre vil dø av hete.
  • To millioner kvadratkilometer tundra forblir frossen.
  • Havnivåstigningen vil være 10 centimeter lavere ved slutten av århundret.

- De områdene som er mest utsatt ved en oppvarming på 1,5 grader er Arktis, tørre områder og lavtliggende øystater, sier Schaller.

- Desto lenger vi venter, jo vanskeligere blir det

GLEN PETERS: Seniorforsker ved Cicero. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
GLEN PETERS: Seniorforsker ved Cicero. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Ifølge forskerne ved Cicero er det «mulig» men «svært krevende» å nå målet om 1,5 grader.

- Det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk, sier Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder ved Cicero.

Med utslippskuttene verdens land foreløpig har meldt inn til Parisavtalen at de vil gjøre, er det sannsynlig at vi går mot tre graders oppvarming, ifølge FNs miljøprogram.

Hør Dagbladets ferske klimapodcast:

På grunn av menneskeskapte utslipp har verden har allerede blitt om lag 1 grad varmere siden førindustriell tid. Å stoppe oppvarmingen og stabilisere temperaturen på 1,5 grader, blir sett på som ekstremt ambisiøst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Skal vi klare å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så må alle klimagassutslipp raskt begynne å reduseres. Desto lenger vi venter, jo vanskeligere blir det. Innen 2030 må de globale utslippene være halvert, og innen 2050 kan vi bare slippe ut noen få prosent av dagens utslipp, sier Glen Peters, seniorforsker ved Cicero.

Atomkraft-boom og oljekutt

Ifølge Bjørn Samset viser scenarioene fra rapporten at innen 2030 må mellom 50 og 60 prosent av elektrisiteten i verden være produsert av fornybare kilder. Det innebærer en dobling av fornybarandelen i verden i dag.

- I alle scenarioer må andelen kjernekraft økes kraftig. I de mest ekstreme tilfellene må andelen nesten dobles innen 2030 og tredobles innen 2050. Forbruket av olje må reduseres opp mot 40 prosent innen 2030, og opp mot 90 prosent innen 2050. Forbruket av gass må mer enn halveres innen 2050 i de fleste scenarioer, sier Samset.

- Forbruket av kull må reduseres med opp mot 80 prosent innen 2030 og opp mot 100 prosent i 2050. Det betyr at vi må slutte å bruke kull så fort som mulig, sier Samset.

Vaske atmosfæren

Som Dagbladet skrev om i helga, viser rapporten at det er så godt som umulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader uten såkalt «negative utslipp». Det innebærer å fjerne CO₂ fra atmosfæren, for eksempel gjennom massiv skogplanting, eller å brenne biomasse og fange og lagre CO₂-utslippene.

- I 1,5 graders scenarioer hvor vi fortsetter å bruke mye fossil energi, vil vi måtte fange og begrave totalt 1,218 milliarder tonn CO₂. Det tilsvarer 30 år med dagens utslipp, sier Asbjørn Torvanger ved Cicero.

Alle metodene for å fange CO₂ har enten økonomiske, praktiske eller teknologiske utfordringer, som gjør det lite trolig å få til i det omfanget som vi kan bli nødt til.

- Dette er teoretisk mulig, men vil ikke la seg gjennomføre i praksis fordi det vil legge beslag på store arealer, sier Torvanger.

Konsekvenser også ved 1,5

Dersom verdens regjeringer, bedrifter og privatpersoner tar seg grundig sammen i en gigantisk kollektiv innsats, og faktisk greier Paris-målet om 1,5 grader, er det likevel noen som vil få det vanskeligere enn i dag.

- Vi vil vi kunne se mer ekstremvær i utsatte områder, høyere temperaturer og økt hyppighet av hetebølger i enkelte regioner som allerede ser utfordringer i dag. Det vil bety økte utfordringer for allerede utsatte øystater og mer tørke i områder som allerede er rammet, sier Nathalie Schaller.

I går kveld snakket Dagbladet med Bård Vegar Solhjell, WWF-leder og tidligere klima- og miljøminister for SV. Han har ikke lest den endelige versjonen av rapporten, men har kjennskap til hovedtrekkene.

Han sier at den nye klimarapporten oppsummert er «en god og en dårlig nyhet».

- Fra junior til seniornivå

- Den dårlige er at konsekvensene vi frykter som følge av global oppvarming, stadig blir tydeligere og mer konkret beskrevet i forskningen. Den politikken vi nå styrer etter vil gi oppvarming på langt over to grader, og det vil føre til alvorlige utfordringer for mennesker, økonomi og natur, sier Solhjell.

- Den gode er at det er faktisk er mulig for verden å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og at det vil være mye bedre enn to grader.

I dag presenterer også regjeringa neste års statsbudsjett. Solhjell sier FN-rapporten helt tydelig viser at vi må «heve lista» også i norsk klimapolitikk. Han beskriver det som å gå fra «juniornivå til seniornivå».

- Hvis vi mener alvor om 1,5 grader må alle verdens land, Norge inkludert, halvere sine utslipp hvert tiår. Det vet vi at verken Norge eller EU er i nærheten av ennå. Denne rapporten bør styre høstens budsjettforhandlinger, sier Solhjell.

Ja takk, begge deler

I Norge har det tradisjonelt blitt kranglet om hvor store utslippskutt vi skal gjøre her hjemme, i forhold til å betale andre land for å gjøre utslippskutt hos seg. Solhjell mener FN rapporten får den diskusjonen til «å se litt dum ut».

- Alle må redusere utslipp så mye som mulig, overalt. Skal vi kutte hjemme eller ute? Begge deler. Skal vi gjøre billige eller dyre kutt? Ja takk. Skal vi redusere forbruket vårt og spise mindre kjøtt, eller satse på teknologiske løsninger? Begge deler, sier Solhjell.

- Hvis vi skal nå målet om 1,5 grad, må klimahensyn styre i alle typer avgjørelser.