Verden og vi

I forhold til resten av verden er de alle sosialdemokrater og erklærer seg som tilhengere av å sette grenser for de frie markedskreftene. Og nesten alle tror på det høyst omstridte Internasjonale pengefondet (IMF) og søsterorganisasjonen, Verdensbanken. Fondet og banken trenger bare å reformeres, eller «styrkes», fordi «det er behov for politisk lederskap for å beskytte finansmarkedene mot seg selv», som statsministeren sa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Vi må få en blandingsøkonomi også globalt. Blanding mellom styring og marked,» het det hos Ap-leder Thorbjørn Jagland.

«Blandingsforholdet stat/marked må være slik at også markedet har sine grenser, konkurransen sine overvåkere og banker og forsikringsselskaper sitt regelverk,» sa Høyres finanspolitiske talsmann Per-Kristian Foss.

«Verdensøkonomien kan ikke leve med slike vidtrekkende og dyptgripende forstyrrelser som vi har vært vitne til det siste året,» sa USAs finansminister Robert Rubin foran toppmøtet mellom 182 land i Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken i Washington nylig. Men han er langt fra like reguleringsvillig som sine norske kolleger.

  • Før helga fikk den riksrettstruede president Bill Clinton til et budsjettkompromiss med den riksrettstruende Kongressen som langt på vei tilfredsstilte (unnskyld uttrykket) presidenten. Kompromisset innebærer at USA betaler sin gjeld på 135 milliarder kroner til pengefondet. Denne beslutningen frigjør nærmere 750 milliarder kroner som stilles til fondets rådighet og gjør det operativt igjen, etter at de konservative isolasjonistene i Kongressen i månedsvis har holdt tilbake det amerikanske bidraget og blant andre ting har kalt fondet en «ildspåsetter» i verdens finanser.
  • Mange av de etterpåkloke mener at fondets siste lån til Russland var et vendepunkt. Fondet ekspederte 36 milliarder kroner til Moskva for å sikre rubelen og den russiske økonomien mot sammenbrudd. Lånet ga tilstrekkelig pusterom til at de nye russiske oligarkene kunne redde seg og sine før Jeltsin likevel i praksis devaluerte rubelen og lot Russland og den menige russer gå dundrende konkurs.
  • Fondet og bankens toppmøte i Washington resulterte foreløpig i ingenting, bortsett fra alminnelig dysterhet. «Jeg har hatt det morsommere i begravelser,» sa en europeisk finansminister da han dro fra den amerikanske hovedstaden. Men Norges optimistiske statsminister viser fortrøstningsfullt til arbeidet i den komiteen som det resultatløse møtet nedsatte, og sa i trontaledebatten at «en arbeidsgruppe er i gang med utredninger om reformer i det internasjonale finansielle system». Der fanden ville at intet skulle skje, nedsatte han verdens første komité.
  • Ap-leder Thorbjørn Jagland beskrev problemets omfang ved å vise til at valutaspekulantene flytter på nesten ufattelige ti trillioner kroner per dag, som «er mer enn alle regjeringers valutareserver». Både Jagland og statsminister Bondevik støtter nå et system for skattlegging av denne pengestrømmen for å begrense «de kortsiktige spekulasjonene». Bondevik nærmet seg det 22 år gamle forslaget til den amerikanske økonomen Tobin om en spekulasjonsskatt som verdenssamfunnet kan bruke til å finansiere virksomheten i FN. USA, som har 18 prosent av stemmene i pengefondet, er klar motstander av de ulike skatteforslagene som verserer, og den amerikanske finansministeren bruker å få viljen sin i fondet. Det er noe av det fondet kritiseres for, og som EU-landene forsøker å gjøre noe med.
  • Som det mislykte møtet i Washington illustrerte, er det svært langt igjen til noen internasjonal enighet om hva som kan og bør gjøres for å temme de løpske internasjonale finansene som de 53 år gamle institusjonene fra Bretton Woods-møtet ikke har klart å bremse. Kanskje må det en enda dypere krise til før motforestillingene underordner seg behovet for enighet, tiltak og handling.
  • Men det vil forlenge og øke dagens lidelser. James Wolfensohn, som er leder for Verdensbanken, sa i sin tale til Washington-møtet at «de fattige kan ikke vente på at vi skal bestemme oss». Foreløpig er det ikke sikkert de har noe alternativ.