VERDEN: Barack Obama og Mitt Romney møttes for å utveksle verdenssyn i Boca Ratón i Florida. Og det var ikke Europa de var opptatt av. Foto: AFP / Scanpix / Saul LOEB
VERDEN: Barack Obama og Mitt Romney møttes for å utveksle verdenssyn i Boca Ratón i Florida. Og det var ikke Europa de var opptatt av. Foto: AFP / Scanpix / Saul LOEBVis mer

Verden sett fra Boca Ratón

Fra Boca Ratón i Florida i USA ser verden veldig annerledes ut enn her fra Europa, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da president Barack Obama og utfordreren Mitt Romney møttes til ordveksling om verdens utvikling og USAs utenrikspolitikk var det bare så vidt og i forbifarten Europa ble nevnt i det hele tatt. Det burde være oppsiktsvekkende, ettersom USAs nærmeste allierte, politisk og militært, ligger i Europa. Europa er også en særdeles viktig handelspartner.

Fraværende
Og, ser man bort fra Canada, ville nok de fleste innbyggerne i USA som drar utenlands, kulturelt sett finne seg mer hjemme i Europa enn andre steder i verden. Unntaket er naturligvis de som har kommet over Rio Grande fra Latin-Amerika.

Verdensdelene Europa, Australia og Afrika var like fraværende i møtet mellom Obama og Romney. Midtøsten allment, Iran, Egypt, Libya, Tunisia, Irak, Syria, Israel, Afghanistan, Kina, Russland og Latin-Amerika sånn allment var det som opptok de to.
 
Forsåvidt er dette forståelig, fordi det er her USA har hatt og har sine største utfordringer i utenrikspolitikken. Latin-Amerika ble bare nevnt av Romney som en mulig større handelspartner i framtida, som motvekt mot Kina, og ellers ikke omtalt.

Obama vant, men ...
USA er så stort, fra Stillehavet til Atlanterhavet, fra grensa mot Canada til Rio Grande, at man må kaste blikket fryktelig langt for å se og bry seg om resten av verden. Romney er nok preget av dette mer enn Obama. Han tok en sving innom geografien i Syria og omegn, og han fikk det ikke helt til.

- Syria er Irans eneste allierte i den arabiske verdenen. Det er deres utløp til havet, forklarte Romney.

Tja, allierte er de nok. Men Iran har ikke felles grense med Syria. For å komme til Syria fra Iran må man gå gjennom Tyrkia eller Irak. Iran har dessuten en lang kyst ved Persiabukta, det strategisk viktige Hormuzstredet, Omanbukta og videre langs Arabiahavet, som leder ut i Indiahavet.

Og Obama fikk inn et par elegante, sviende stikk da Romney skulle uttale seg om USAs sjøforsvar.

- Vårt sjøforsvar er mindre nå enn noen gang etter 1917, hevdet Romney.

- Jeg tror guvernør Romney kanskje ikke har brukt nok tid på å se hvordan vårt militære virker. Du nevnte sjøforsvaret og at vi har færre skip enn vi hadde i 1916. Vel, guvernør, vi har også færre hester og bajonetter fordi vårt militære har endret natur. Vi har disse tingene som kalles hangarskip, hvor fly lander på dem. Vi har disse skipene som går under vann, undervannsbåter med atomvåpen, svarte en syrlig Obama.

Uten tvil vant Obama denne duellen intellektuelt. Men det betyr neppe mye i valget.

Sårene leget
Når ingen brydde seg om de viktige politiske og militære båndene til Europa, er det kanskje fordi de tas for gitt, og forholdet er godt og nært. I Europa er landene opptatt med egen krisehåndtering. Obama har vært redd for følgene av krisa i Europa for USA. I valgkampen spiller dette imidlertid liten rolle. Romney var bare såvidt bortom da han advarte mot å la USA, med si enorme statsgjeld, «gå til» Hellas.

Men forholdet over Atlanterhavet har ikke alltid vært godt i nyere tid. Under president George W. Bush ble forholdet stadig mer anstrengt, framfor alt i forbindelse med krigen i Irak. Og det var nærmest gledesrop i EU, både til venstre og høyre i politikken, da Barack Obama ble valgt til president «der over».

Under Obama er sårene mellom USA og Europa leget. Men samtidig er verden endret. Obama ser mer mot Stillehavet. Vekstøkonomier som Kina, India, Russland, Brasil og andre har tvunget seg inn på dagsorden i Washington.

Overlegen Obama
Mens Romney og Obama ligger nesten likt på meningsmålingene i USA, ser folk i resten av verden fullstendig annerledes på de to motstanderne. Åtte av ti medlemmer i Stortinget ville ha stemt på Obama, kunne Dagsavisen fortelle i dag, tirsdag.

I en undersøkelse britiske BBC har gjennomført i 21 land med et utvalg på 21 797 personer støtter 50 prosent Obama og 9 prosent Romney.

Bare i Pakistan (!) får Romney mer støtte enn Obama, 14 mot 11 prosent. Romney får ellers størst oppslutning i Kenya, hvor Obamas far kom fra, med 18 prosent. Til gjengjeld får Obama 68 prosent.

Obama får størst oppslutning i Frankrike hvor 72 prosent støtter ham, mens 2 prosent støtter Romney. I Tyskland er det 64 mot 9 prosent og i Spania 45 mot 1 prosent i Obamas favør.

Bare man krysser grensa inn i nabolandet Canada leder Obama overlegent, med 67 mot 9 prosent.

Båndene slites
USA er i sannhet et land i særklasse, både innadvendt og verdensmakt i det samme. Boca Ratón, som overfladisk betyr «Rottekjeften», var engang en del av det europeiske riket Spania, andre deler av landet tilhørte europeiske Frankrike og en stor del det europeiske, britiske verdensriket. Men egentlig het stedet Boca de Ratónes under Spania, og det betyr ei bukt med en smal munning hvor skarpe steiner gnager av skipenes fortøyninger. Og det sliter på båndene til Europa.