GUTTEN I RØYKEN:  President Barack Obama på valgkampavslutning i Ohio idag. AFP PHOTO/Jewel Samad
GUTTEN I RØYKEN: President Barack Obama på valgkampavslutning i Ohio idag. AFP PHOTO/Jewel SamadVis mer

Verden stemmer på Obama

Bare Israel vil ha Mitt Romney som USAs president.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For fire år siden var Barack Obama en politikkens verdensstjerne. Tross finanskrise i USA og Europa, så spredte USAs første svarte president håp om et nytt Amerika i Europa, Afrika, og i den arabiske verden.

Nå er håpene justert ned en del hakk, men fortsatt vil verden ha Obama. Mitt Romney er fryktet i store deler av verden. Verden frykter en ny republikaner i Det hvite hus, etter George W. Bushs åtte år fra 2000. Særlig i Europa ble disse årene oppfattet som en utenrikspolitisk katastrofe.

Romney og Israel
Unntaket er Israel, der statsminister Benjamin Nethanjahu ikke har gjort noen hemmelighet av at han vil ha Mitt Romney som USAs neste president. I Israel diskuteres det åpent om og når man skal bombe de iranske atomanleggene i Iran. FN frykter at Iran er i ferd med å utvikle atombomber og raketter som kan nå Israel.

Mitt Romney har i valgkampen kritisert president Obama for å være for svak i forhold til Iran, og langt på vei lovet å støtte en israelsk bombing av de iranske atomanleggene. Obama sier at man må la sanksjonene mot Iran få tid til å virke. Men dette har ikke imponert Israel og Natanjahu.

Obama og Midtøsten
Hvis Israel har lagt sin elsk på Romney, så er det naturlig at palestinerne ønsker fire nye år for Barack Obama. Det gjør de forsåvidt også. Men der det for fire år siden var entusiasme for en president som lovte et nytt politisk initiativ i Midt-Østen, så er det nå resignasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Obama er ingen frelser, og Romney vil ikke bli en djevel, sier Hanan Ashravi, mangeårig medlem av PLOs eksekutivkomite til The Guardian.

I Iran er man heller ikke i tvil om hvem som er den beste kandidaten. Med Romneys trusler om å bombe landets atomanlegg, er valget klart.

I den arabiske verden har Barack Obama skuffet stort. Hans store tale i Kairo i juni 2009 skapte håp om at USA ville støtte demokrati og frigjøring i den arabiske verden. Men Obama leverte ikke. Da den arabiske våren kom i fjor satt USA på sidelinja, og lenge var det uklart om Obama støttet demonstrantene på Tahrir-plassen eller USAs mangeårige og strategiske allierte i Midtøsten, Egypts president Hosni Mubarak. Det var tyngden av USAs geopolitiske interesser som kom til syne.

Da Frankrikes president Nicolas Sarkozy gjorde seg til aktivist for en flyforbudssone over Libya, var Obama forsiktig. Han ville ikke ha et nytt militært eventyr i et muslimsk land. Det vil han heller ikke ha i Syria.

Europa
Også i Europa har kjærlighetshistorien med Obama kjølnet. Men ikke mer enn at Obama er klart foretrukket framfor en ny republikansk president. Erfaringene med Beorge W. Bush huskes ennå i europeiske hovedsteder, og etter at brødrene Kaczynski ikke lenger regjerer i Warszawa er det ingen i EU som foretrekker en republikansk president i Det hvite hus.

I en meningsmåling gjort i Frankrike, Tyskland og Storbritannia sier bare fem prosent at de vil ha Romney som president. Tallene for Obama er 87 prosent i Tyskland og 67 prosent i Frankrike.

Mitt Romney tråkket dessuten ettertrykkelig i salaten da han besøkte Europa og Israel i sommer. I London fornærmet han vertskapet med å antyde at London ikke var moden for et så stort arrangement som sommer-OL.

Russland og Kina
Også i Russland er stemningen for Obama. Han varslet tidlig i sin presidentperione at han ville resette det anstrengte forholdet til Russland. Sammen med president Dmitrij Medvedev fikk Obama i stand en START 3-avtale, om betydelige reduksjoner av de to lands atomvåpenarsenaler. Avtalen er en av de få håndfaste utenrikspolitiske suksessene fra Obamas første fire år.

Romney har dessuten ertet på seg russerne med å si at Russland er «vår fremste utenrikspolitiske fiende». Dette fikk president Vladimir Putin til tørt å si at han satte pris på Romneys åpenhet.

Forholdet mellom USA og Russland kan bli mer anstrengt uansett hvem som skal bo i Det hvite hus de neste fire åra. Grunnen er mer hvem som er Russlands president enn hvem som blir USAs.

Mitt Romney har også ertet på seg Kina med å si at han ville sette igang straffetiltak fordi landet er en valutamanipulator, og skriver ned verdien på sin valuta. Hvis Romney skulle sette en slik politikk ut i live så kunne det starte en handelskrig mellom verdens to største økonomier. Derfor er det grunn til å tro at også Kinas ledere holder en knapp på Obama, selv om de er forsiktige med å si noe.

Afrika og Pakistan/Afghanistan
I Afrika var forventningene enorme til USAs første svarte president. Forbindelsene var så sterke at Obama hadde en levende bestemor i landsbyen Kogelo i Kenya. Men også her er skuffelsene store. Obama har vært på en 20 timers mellomlanding på farens kontinent, mens Kinas leder Hu Jintai ifølge Brookings Institution i løpet av den samme tida har besøkt 17 afrikanske land.

Det anstregte forholdet til Pakistan ble ikke bedre etter drapet på al-Qaida leder Osama bin Laden i fjor vår. Gjentatte droneangrep på USAs fiender inne i Pakistan har ikke gjort forholdet lettere.

Nabolandet Afghanistan har vært et underlig hull i valgkampen. Begge kandidater synes å ville glemme problemet så fort som mulig, til tross for at det ikke er før i 2014 de amerikanske soldatene og deres allierte skal være ute av landet. Inne i Afghanistan er det amerikanske presidentvalget ikke noe stort tema. Alle vet uansett USAs posisjon: USA må holde liv i et regime som sørger for at Taliban ikke erobrer makta. Hvis de blir en del av makta i en forhandlet løsning, så er det derimot en annen sak.

Likevel. Verden foretrekker Obama.