POSTKORT MOT OPPVARMING: Et kollasj av 125 000 tegninger og tekster fra barn fra hele verden ble nylig lagt ut på isbreen Aletsch i Sveits, i forkant av det pågående klimatoppmøtet i Polen. Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB Scanpix
POSTKORT MOT OPPVARMING: Et kollasj av 125 000 tegninger og tekster fra barn fra hele verden ble nylig lagt ut på isbreen Aletsch i Sveits, i forkant av det pågående klimatoppmøtet i Polen. Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB ScanpixVis mer

Klimarapport

Verdens CO₂-utslipp går kraftig opp i 2018

- Det begynner å bli krystallklart at verden så langt feiler i å styre etter Parisavtalen.

Verdens totale utslipp av klimagassen CO₂ ligger an til å øke med to prosent i 2018. Det viser den siste rapporten fra Global carbon project, som ble publisert onsdag kveld.

Utslippene flatet ut mellom 2014 og 2016, men de to siste året har de steget igjen. Økningen i 2018 er større enn den var i 2017 (1,6 prosent).

Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er fortsatt på vei opp og har ikke vært høyere på minst 3 millioner år, ifølge World meteorological organization (WMO). Da var temperaturen på jorda to til tre grader varmere, og havet sto mellom 10 og 20 meter høyere, ifølge WMO.

- Det må endre seg raskt

Hovedårsaken til at utslippene stiger er ifølge rapporten at bruken av kull har økt igjen, og at forbruket av olje og gass fortsetter å gå oppover. Til tross for at lavutslippsteknologier som solceller, vindmøller og elbiler er i rask vekst, er det foreløpig ikke nok til at utslippene flater ut, langt mindre går ned.

GÅR OPP: Verdens samlede utslipp av CO2. Grafikk: Global carbon project
GÅR OPP: Verdens samlede utslipp av CO2. Grafikk: Global carbon project Vis mer

- Det må endre seg, og det må endre seg raskt, sier Corinne Le Quéré, sjef for Global carbon project og professor ved Tyndall center for climate change, i en pressemelding.

Rapporten bekrefter nok en gang at verden så langt ikke er på kurs mot å nå målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader. Det vil ifølge FNs klimapanel kreve en reduksjon av utslippene på rundt 20 prosent innen 2030 og at menneskeskapte utslipp går i null i 2075.

Den enda mer ambisiøse 1,5-gradersmålet, som denne høsten har fått enorm oppmerksomhet fordi det vil spare jordkloden og vi som bor her fra en lang rekke potensielt katastrofale endringer, vil bli for alle praktiske formål bli uoppnåelig dersom ikke dagens trend stanses og reverseres innen få år.

- Utslippsøkningen i 2017 kunne sees på som en enkelthendelse, men i 2018 er veksten enda større, og det er i ferd med å bli krystallklart at verden så langt feiler i å styre etter en kurs som er konsistent med Parisavtalen, sier Glen Peters, forsker ved Cicero senter for klimaforskning og tilknyttet Global carbon project, i en pressemelding.

FORTSATT FOSSILT: Verdens samlede utslipp av CO2, fordelt på kilde. Grafikk: Global carbon project
FORTSATT FOSSILT: Verdens samlede utslipp av CO2, fordelt på kilde. Grafikk: Global carbon project Vis mer

I Kina og India, som til sammen står for 34 prosent av verdens utslipp, går det mot en kraftig økning av utslippene i 2018 (fire prosent).

I EU har nedgangen i utslipp bremset opp i 2018, og ser ut å reduseres med 0,7 prosent. Årsaken til oppbremsingen er ifølge Global carbon project at til tross for mindre bruk av kull og gass, har bruken av bensin til biler og flytrafikk gått kraftig opp.

EU har forpliktet seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 (sammenliknet med 1990), og presenterte nylig en strategi for å nå «netto null» utslipp i 2050.

Alarmerende rapporter

Rapporten fra Global carbon project føyer seg inn i en lang rekke alarmerende publiseringer fra verdens forskningsmiljøer denne høsten.

I klartekst er beskjeden at dersom utslippene ikke begynner å gå kraftig ned i løpet av noen år, og vi ikke bremser det enorme tapet av biologisk mangfold, står vi i fare for å etterlate dagens unge til en verden som på mange måter vil være ugjenkjennelig.

- Vi har veldig lite tid igjen, og nå gjelder det at det settes handling bak ordene om å kutte utslipp, sier Inger Hanssen-Bauer, leder for Norsk Klimaservicesenter.

Avgjørende klimatoppmøte

Publiseringen fra Global carbon project sammenfaller med FNs klimatoppmøte i Katowice, som begynte denne uka. Der skal verden forsøke å bli enige om hvilke regler som gjelder under Parisavtalen, blant annet for hvordan utslippskutt skal rapporteres og om reglene skal være like for både fattige og rike land.

Kina og India, er blant landene som skal ønske å bli regnet som fattige, og bli stilt løsere krav til enn de tradisjonelle i-landene.

Et sterkt resultat av forhandlingene i Katowice regnes som avgjørende for at ambisjonene i Parisavtalen blir fulgt opp av konkret handling.

Henrik Hallgrim Eriksen, Norges forhandlingsleder under Klimatoppmøtet, skriver i en e-post til Dagbladet at forhandlingene er kommet godt i gang, «men det gjenstår mye arbeid».

«Høynivåmøtet mandag ga et sterkt politisk signal om behovet for økte klimaambisjoner», skriver han.

- Grunner til optimisme

Selv utslippene så langt går i gal retning og Parismålene krever en enorm omstilling i åra som kommer, er det også grunn til optimisme, ifølge FNs klimasjef Christina Figueres.

I en artikkel som publiseres i tidsskriftet Nature denne uka maner Figueres til innsats.

«Vi har fått til ting som for ti år siden var umulig å forestille seg. Parisavtalen fra 2015 er et godt eksempel», skriver hun, og mener vi bør se likt på oppgaven med å lage en verdensøkonomi som ikke er drevet av CO₂-utslipp innen 2050:

«Det kan virke usannsynlig i dag fordi vi er ankret opp i karbonintensiv teknologi og økonomiske rammer fra 1900-tallet, men sammen løfter vi det ankeret og setter kursen mot en annen morgendag.»

Figueres nevner prisfallet på fornybar energi, utfasing av kull, den norske satsingen på elbiler, og at byer, sivilsamfunn og næringsliv går sammen for å gjøre en innsats der myndighetene selv sitter stille.

«Det er nødvendig, det er ønskelig og det er mulig», å nå målene i Parisavtalen, skriver hun.

Av positive klimanyheter fra de siste dagene har Verdensbanken lovet å bruke 200 milliarder dollar mellom 2021 og 2025 på å finansiere prosjekter som bekjemper klimaendringer, og oljeselskapet Shell skal redusere karbonavtrykket med 20 prosent innen 2030 og 50 prosent innen 2050.

Samtidig har verdens største shipping-firma, Maersk, sagt at de innen 2050 skal bli karbonnøytrale, og dermed slutte å bruke fossilt drivstoff.