Verdens eldste ikon

Noen mennesker blir ikoner, billedsymboler på gode eller onde egenskaper og verdier. Gullmaska av barnekongen Tutankamon er kanskje viktigste av dem alle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kan være nok å ha et vakkert fjes hvis skjønnheten er tidsriktig. Men du lever lenger som ikon eller forbilde hvis ansiktet ditt er meislet i mystikk eller preget av livets slitasje. Mona Lisa ser fremdeles uutgrunnelig på en florlett verden.

I den andre enden av universet: Rynkene i Mor Teresas ansikt ser ut som de ble hogd ut med øks.

En gang kunne vurderingen av et ansikt bety liv eller død: Venn eller fiende, åpenhet eller list. Noe av dette lever i oss fremdeles, hevder forskerne.

50 ÅR ETTER sin død er filmstjernen James Dean fremdeles en legende. Det livstrette blikket, hans innadvendte feminitet og brå død gjorde Dean til et ikon for flere generasjoner.

Ennå er det vel noen som husker Greta Garbos ansikt, skåret i blek Hollywood-alabast, men etter hvert gjemt bak store solbriller og gjemt bort i en hemmelig leilighet på Manhattan.

Så er det selvfølgelig politikerne: Barten til Adolf, Mao med vorta på kinnet og Winston Churchill med bløt hatt og bulldogbitt.

Stalin, selvfølgelig, med reveøynene over barten - og Che Guevara. Argentineren som ble kubansk nasjonalhelt og potent politisk symbol på verdens mest brukte fotografi. Fra det ser han på oss med kalde øyne som bare varmes av dårelokkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HAR TUTANKHAMON, død i mer enn 3000 år, noe å gjøre i dette selskapet? I en viss forstand er han sjefen, det sterkeste symbolet på en epoke som varte flere tusen år. Faraos gullmaske, der den ligger i det egyptiske museet i Kairo, er et av verdens mest gjengitte ansikter.

Tut-Ankh-Amon finnes i skolebøker over hele verden, han selger turisme og pirrer det mystiske og konspiratoriske. Nærmere gjenoppstandelsen kommer man ikke i vår tid. Bare sfinksen, men det er et fabeldyr, kan konkurrere når det gjelder symbolkraft og utstråling.

I Tut-Ankh-Amons ansikt møtes det feminine og det maskuline, det opphøyde og det menneskelige. For ikke å snakke om det mystiske og mytiske.

LIKEVEL ER Tut-Ankh-Amon også en moderne drøm om den store oppdagelsen. Det tok den engelske arkeologen Howard Carter mer enn fem år å finne gravkammeret i Kongenes dal utenfor Luxor i Øvre Egypt.

Da funnet ble offentliggjort i 1922, hadde verden aldri sett maken: En skatt så enorm og så verdifull - både økonomisk, historisk og kulturelt - at den var uten sidestykke.

Den nokså ubetydelige barnekongen Tut-Ankh-Amon var med ett symbolet på en urgammel og kompleks sivilisasjon.

Samtidig var arkeologen som helt funnet opp, vitenskapsmannen som graver fram historien, truet av vanskelige omgivelser og mystiske forbannelser. En myte ble skapt - og en linje som fører fra farao og Carter til Indiana Jones, Thor Heyerdahl og Helge Ingstad. Utgravningene av Gokstad- og Osebergskipene i 1880 og 1904 er eksempler på arkeologiens nasjonsbyggende kraft.

I SIN TID var Tut-Ankh-Amon en halvgud, en hybrid som etter døden kunne få adgang til neste liv. Hans skjebne er altså forbundet med de aller største spørsmål i menneskenes liv og historie.

Likevel er det påfallende hvordan vi bruker Egypt som moderne tidsmaskin, som reise til monumenter, kunst og kanskje litt badeferie.

Vi er lite villige til å se bak Tut-Ankh-Amons maske. Vi vil ha det mystiske, det fjerne og eksotiske. Kanskje fordi vi er opplært i en historisk tradisjon hvor linjene fra vår egen tid kan føres tilbake til Romerriket og kristendommen, men ikke lenger.

Dette verdenssynet er propaganda. Den som dykker ned i oldtidas historie ser at helt sentrale impulser når det gjelder religion, vitenskap og teknologi er overlevert til oss fra egypterne.

Får du en mulighet, så stryk hånda over hieroglyfene på obeliskene i Karnak. De er like formsikre, vakre og talende i dag. Gå bak Tut-Ankh-Amons maske.

IKON: Mor Teresa.
IKON: James Dean.
FØRST - OG FORTSATT MEST KJENT: Tut-Ankh-Amon.