Verdens giftigste dyr

Norske spekkhoggere mer giftige enn isbjørner. Og vi har skylda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Generalsekretær i WWF Norge, Rasmus Hansson,
     og Aina Seland i stiftelsen Miljømerking svarte leserne!


    (Dagbladet.no): Forskning utført av Norsk Polarinstitutt viser at giftnivået i «norske» spekkhoggere er det høyeste målte blant arktiske dyr.

    Utslipp av miljøgifter har ført til alarmerende høye giftverdier hos blant andre spekkhoggere, isbjørner, polarmåker og sel. Giftopphopningen i nordområdet seiler opp til å bli en trussel på linje med global oppvarming.

    Og det er giftstoffer fra vanlige tepper, mobiltelefoner og leker, som trekker nordover og havner i sultne polardyr.

    Alarmerende


    - Vi ser en urovekkende utvikling. Dyrene på toppen av næringskjeden har et alarmerende høyt giftnivå. Det fører til at de tåler mindre. Kombinasjonen av dette og global oppvarming kan bli en stor trussel for disse artene. Og det finnes ingen enkel løsning på problemet, sier forskningssjef Kim Holmén ved polarinstituttet til Dagbladet.no.

    Isbjørnen har lenge tronet på toppen av lista over giftige dyr. Men det er først i år polarinstituttet har hatt midler til å undersøke tilstanden til spekkhoggere. Verdens naturfond (WWF) er med på å støtte forskningen.

    Cocktail av gift


    Forsker Hans Wolker ved instituttet har tatt prøver av 11 spekkhoggere i Tysfjord. Instituttet har også for første gang målt giftnivået hos polarmåker på Bjørnøya. Resultatene er nedslående.

    - Disse dyrene har svært høye nivåer av miljøgiftene PCB, DDE, bromerte flammehemmere - en cocktail av giftstoffer, sier Holmén til Dagbladet.no.

    Følger næringskjeden


    En enkel forklaring på hvorfor giftnivåene blir så høye er at de fettløselige giftstoffene følger næringskjeden fra plankton til rovdyr.

    - Planktonets små kropper er nærmest som magneter for disse giftstoffene, sier Holmén.

    Når fisken spiser disse brytes ikke giften ned, men lagres i fettet. Og giftstoffene føres derfor videre når fisken blir spist av et større dyr. Derfor ender all giften opp i dyrene på toppen av næringskjeden. Så langt viser forskningen at giftstoffene kan føre til adferdsendringer og nedsatt forplantningsevne hos dyrene. Men man vet bare virkningen på et fåtall av giftstoffene som dukker opp i dyrekroppene.

    - Vi snakker om 80 000 forskjellige kunstige kjemikalier som daglig slippes ut i naturen. Av disse kjenner vi effekten på kanskje 15 prosent. De kan fremkalle kreft, ødelegge immunsystemet, påvirke atferdene og påvirke seksualdriften. Og dette er giftstoffer som du og jeg utsettes for gjennom det vi spiser og ikke minst gjennom produkter vi omgir oss med, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge til Dagbladet.no.

    Ender opp i nord


    Funnene bekrefter også forskernes mistanke om at polarområdet er i ferd med å bli en oppsamlingsplass for globale utslipp.

    Kim Holmén sammenligner fenomenet med kondens på et kaldt vindu.

    - Vi ser resultater av utslippene i hele verden, men en del av effekten er at utslippene «kondenserer» i arktiske strøk. Vi har et varmt Europa og et kaldt Arktis. Derfor ender mer av utslippene opp her. Og på grunn av det kalde klimaet tar det mye lenger tid før giftstoffene brytes ned eller forsvinner, sier han til Dagbladet.no.

    Ender opp i mennesker


    På grunn av nordmenns varierte kosthold ser ikke han umiddelbar grunn til å frykte for befolkningen.

    - Men det er folkegrupper, blant annet på Grønland der det spises mye sel og hval, der giftnivået hos mennesker dessverre er urovekkende og alarmerende, sier Holmén.

    Hansson i WWF påpeker at det finnes svært liten forskning på langtidsvirkningene av giftstoffene i mennesker og dyr.

    - Men det sier seg selv at det ikke er bra for en spekkhogger å ha bøttevis av miljøgifter i kroppen.

    Daff minister


    Hansson retter skarp kritikk til norske politikere, som han mener har vært nærmest apatiske til problemstillingen.

    I morgen skal EUs ministerråd stemme over sin nye kjemikalielovgivning (REACH), som i følge Hansson ser ut til å bli sterkt svekket på grunn av kjemikalieindustriens omfattende lobbyvirksomhet.

    - Norge er i en særskilt ugunstig situasjon fordi utslippene siger nordover til oss. Det er snakk om vår fisk, vår hval, vår fugl og tilslutt oss selv. Norge gjør ufattelig lite for å påvirke EU-prosessen, sier generalsekretæren.

    Takket nei


    Han reagerer på at miljøvernminister Helen Bjørnøy holder seg hjemme i morgen når resten av Europa avgjør fremtidens kjemikalielovgivning.

    I følge Hansson skal både den danske og svenske miljøvernministeren til Brussel for å gjøre et siste forsøk på å redde lovforslaget fra å bli nederlag for miljøvernet.

    - Bjørnøy takket nei til vår invitasjon. Resultatet kan bli at Soria Moria-erklæringen - der regjeringen lovet et giftfri Norge i 2020 - kan bli avlyst i morgen av EU, sier Hansson.

    - Må bruke vetorett


    Ifølge Hansson går det mot et flertall i EU for mildere kjemikalielovgivning enn de la opp til da arbeidet med lovforslaget begynte for sju år siden. Han sier presset fra kjemikaleindustrien har vært enormt, og peker ut de tre viktigste punktene som han mener vil få stor betydning for fremtiden.
  • Det blir ikke et flertall for å forby bruk av giftige stoffer
  • Det samme gjelder krav om at folk informeres om alle giftige stoffer i et produkt, og virkningen av disse.
  • Og det blir ikke et krav om at giftige kjemikalier byttes ut med mindre giftige eller ufarlige stoffer når disse er et alternativ.

    Krever garanti


    - Dette betyr at EU-loven, som Norge gjennom EØS forplikter å godta, vil bli svakere enn den nasjonale lovgivningen vi har i dag. Vi vil derfor kreve en garanti på at regjeringen bruker vetoretten overfor EU for å forhindre at vårt vern mot miljøgiftene svekkes av EU-lovgivningen, sier Hansson.

    -Tas på alvor


    Miljøvernminister Helen Bjørnøy hadde ikke anledning til å la seg intervjue om saken i dag. Men i en e-post til Dagbladet.no skriver hun følgende.

    - Jeg ser meget alvorlig på dette. Funnene av høye nivåer av miljøgifter i spekkhoggere bekrefter at Nord-områdene er en utslagsvask for langtransporterte miljøgifter fra resten av verden. Funnene viser også resultatet av en lite bærekraftig bruk av miljøgifter, der samfunnets utslipp av miljøgifter blir værende i naturen. Dyr på toppen av næringskjedene er spesielt utsatt. Dette rammer spekkhoggere, men også vi mennesker er utsatt for miljøgifter.

    - Det viktigste som kan gjøres akkurat nå er at vi får til en strengere lovgivning i Europa. EUs ministre har muligheten til å gjøre noe med dette i morgen når de behandler forslaget til nytt kjemikalieregelverk i EU, det såkalte REACH. EU må nå vedta et regelverk for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter, ikke vedta et regelverk for å administrere fortsatt bruk, skriver hun til Dagbladet.no.

ALARM: Her bedøves og måles giftnivået i det som viser seg å være det mest miljøgiftforrurensede dyret i verden. Resultatene tegner et dystert miljøbilde av polarområdene. Foto: WWF/Ronni FRIMANN/Zine.no
ALARM: Her bedøves og måles giftnivået i det som viser seg å være det mest miljøgiftforrurensede dyret i verden. Resultatene tegner et dystert miljøbilde av polarområdene. Foto: WWF/Ronni FRIMANN/Zine.no Vis mer
OPPSIKTSVEKKENDE: Forsker Hans Wolkers ved Norsk Polarinstitutt (t.v) har målt giftverdiene i 11 spekkhoggere i Tysfjord. Resultatene er nedslående.
GIFTIG: Norske spekkhoggere viser seg å inneholde de høyeste miljøgiftnivåene målt i dyr, og slår dermed isbjørnene, polarmåkene og sel.
SEND SPØRSMÅL: I morgen stiller generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge på nettmøte for å svare deg på spørsmål om giftige dyr, miljøgiftene i nord, og EUs nye lovgivning.