Under 0,1 prosent av årets juleribber har sett og opplevd sola.

I underkant av 200 av
disse tasser rolig og intetanede rundt, ute ved Krøderens bredd.

Men i dag er det slutt.

Verdens heldiggriser

Publisert
Sist oppdatert

OSLO / KRØDEREN (Dagbladet): Det nærmer seg jul og høysesong for gris og juleribbe i de tusen hjem. Torsdag formiddag var det allerede kø utenfor Oslos tradisjonsrike kjøttbutikk på Torshov, Strøm-Larsen.

Samme uke er avisene fulle av annonser for billig ribbe, som på Nordby shoppingsenter like over svenskegrensa, som selger juleribbe for 39,90 kroner kiloen.

- 39,90 kiloen er ikke bærekraftig. Avlivingskostnaden er 25 kroner kiloen, pluss 30 kroner for nedskjæring og pakking, altså totalt 55 kroner - per kilo. Jeg synes egentlig det er forkastelig. At gris selges så billig at den av noen brukes som hundemat. Dette dreier seg om levende dyr, sier Live Svalastog Skinnes, grisebonde og gründer ved Nedre Skinnes gård i Krøderen.

Best på dyrevelferd

For ti år siden, i 2011, tok Live Svalastog Skinnes over slektsgården sammen med ektemannen Kristoffer Svalstog Skinnes. Hun er ellevte generasjon i rekka.

Live og Kristoffer Svalastog Skinnes møtte hverandre på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)i Ås, og satte seg raskt et hårete mål.

- Vi vil bli verdens beste gård på dyrevelferd, miljø - og sosiale medier, sier Live Svalastog Skinnes, også kalt farmgirlofnorway på Instagram.

GRISEGOD: Ekteparet Live og Kristoffer Svalastog Skinnes er grisebønder. De ønsker å drive med dyrevelferd og miljø i verdensklasse. For å gjøre dette lar de grisene gå ute, og slakter skånsomt på samme sted. Video: Line Fransson og Lars Eivind Bones Vis mer

I 2011 startet ekteparet opp med 13 griser. Så 15, 30, 50... I år har de like under 200 griser. Langt under grisebønder flest i Norge, som kan ha opptil 2100 griser.

Over 99 prosent innegris

Nordmenn spiser i gjennomsnitt så vidt over 20 kilo svinekjøtt i året, ifølge Kjøttets tilstand-rapport, utgitt ut av bransjeaktøren Animalia. Forbruket er stabilt, ifølge Matprat. Det finnes rundt 2500 grisebønder, og de fleste driver stordrift, hvor grisene bor innendørs.

Ingen har nøyaktig tall på hvor mange inne- og utegriser som lever i Norge i dag. Men tallene fra 2020 er klare: 1 573 587 griser ble slaktet i 2020, ifølge Trine Thorkildsen i Matprat. Av disse var 1514 slaktegris i Norge i økologisk driftsform, som betyr at de må ha tilgang til uteområder.

Det betyr igjen at i underkant av 0,1 prosent av grisene i Norge har gått ute og fysisk kjent sola på kroppen. Med unntak av veien ut av fjøset og til slakteriet, har altså over 99 prosent av Norges griser aldri opplevd sola, annet enn gjennom fjøsvinduene.

- Det er viktig for oss å si at vi ikke ønsker å kritisere andre grisebønder. Det norske regelverket er det strengeste i verden, og de aller fleste driver veldig bra, sier Live Svalastog Skinnes og fortsetter:

- Det er rammeverket som bør gjøres noe med. Om det bor fire griser på fire kvadratmeter med jerngitter rundt, og en gris er et mobbeoffer, da blir det ikke bra. Her har grisene store områder, så da kan den som plages bare komme seg unna, sier hun.

ELLEVTE GENERASJON: Live Svalastog Skinnes har vokst opp på - og driver - Nedre Skinnes gård ved Krøderen. Hun har et skyhøyt mål: Bli verdens beste på dyrevelferd, miljø - og på sosiale medier.
ELLEVTE GENERASJON: Live Svalastog Skinnes har vokst opp på - og driver - Nedre Skinnes gård ved Krøderen. Hun har et skyhøyt mål: Bli verdens beste på dyrevelferd, miljø - og på sosiale medier. Vis mer

Happy pigs

Nedre Skinnes gård ligger sørvendt ned mot Krøderen. På rundt 90 måls tomt, midt i en kløvereng og med egen sandstrand på sommerstid, bor gladgrisene. Eller «happy pigs-ene», som eierne kaller dem.

Forrige uke hadde snøen lagt et hvitt teppe over markene, uten at det plaget grisene. Tvert om spankulerte de rosa og én lysebrun gris rolig rundt i minus elleve grader og sol. Mens frostrøyken steg opp fra Krødern, boret grisene nesene rundt omkring - i bakken og på folk. Lykkelige og intetanende om at enden snart er nær, med jul og juleribbe rett rundt hjørnet.

- Jeg tenker at vi som samfunn har beveget oss litt bort fra hva som er best for dyrene våre. Det å se solskinnet, kunne bevege seg og bruke kroppen fysisk. Å spise gode, sunne ting og være en del av en flokk, sier Live før Kristoffer overtar:

- Det er koselig og veldig stas for meg som bonde å gi dyra sånne liv. Griser er mer intelligente enn bikkjer, og jeg tror samfunnet seinere vil bli dømt på at vi ikke har behandlet dyra med respekt. Å spise planter og dyr er en del av livssyklusen, og så lenge folk spiser kjøtt, er det viktig at vi behandler dyra bra, sier han.

Brutte løfter

Et tjuetalls av grisene på Nedre Skinnes gård, også kalt «happy pigs», tasser rundt eierne sine i rolig tempo. Står en av dem stille, begynner grisene å snuse, slikke og nappe i skolisser og jakker. Fire-fem andre rosa dyr driver og graver seg nedover i et halmområde, før de gjemmer seg så langt nede at du bare ser deres rosa rygg. Enda flere sover i halmen i to stål-utehus.

- Griser er veldig glad i mennesker og hverandre. De er veldig flokkdyr. Grisen er også veldig reinslig og går alltid ut av hytta si og litt bort for å gjøre fra seg. Så går den inn og legger seg, tørr og rein, sier husbonden Kristoffer.

De seinere åra har det vært en rekke dokumentarer om grusomme forhold i deler av griseindustrien i en rekke medier. I 2019 mente friskmeldte bransjen seg selv i egenreklamer:

«Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på (...) at dyra har hatt det bra», skrev Gilde i dobbeltsidige avisreklamer. «Det garanterer vi!», annonserte Gilde videre. Også konkurrenten Nortura gikk høyt ut, med daværende kommunikasjonsdirektør som sa ba om «å bli sett i kortene».

I sommer kom så NRK-avsløringen Griseindustriens brutte løfter. Statskanalen avslørte at griser levde «så å si rett på betong». Andre skled rundt på egen møkk, mens andre griser lå døde blant flokken.

- Bildene som ble vist på NRK er alvorlige, men det er viktig for forbrukerne å vite at vi hadde vært inne med tiltak i flere av besetningene før bildene ble vist på tv. Våre systemer hadde fanget opp flere avvik, sier Hanne Steen, direktør for Trygg mat og Dyrevelferd i Nortura, i dag.

INNEGRIS: 99 prosent av grisene i Norge bor innendørs, som her. Foto: NTB
INNEGRIS: 99 prosent av grisene i Norge bor innendørs, som her. Foto: NTB Vis mer

Mange brudd

Hun viser til at Nortura jobber tett med dyrevelferd. I etterkant av NRK-saken har Nortura startet et internt arbeid for å kartlegge hvordan organisasjonen følger opp dyrevelferd i alle ledd.

- Hensikten er å avdekke svakheter og identifisere rom for forbedringer i organiseringen, systemer, rutiner og samhandlingen med myndigheter, bønder og bransjen for øvrig, sier Steen.

For rundt et år siden startet også Mattilsynet sin egen svinekampanje. Hittil i år har de ikke klart målet om 400 uanmeldte tilsyn, ifølge Nationen.

- Våre veterinærer må også følge opp kronisk dårlig dyrehold og bekymringsmeldinger. Foreløpig har vi ikke hatt nok tilsyn til å si noe med sikkerhet, men generelt finner vi regelbrudd i drøyt 50 prosent av tilsynene vi har. For svin er de vanligste avvikene er mengden strø- og rotemateriale, som er en kjent utfordring, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, til Dagbladet.

Smale marginer

Ifølge Knævelsrud, forteller mange grisebønder at det er en utfordring at mange utgjødslingssystemer i grisehusene ikke takler store mengder strø og rotemateriale.

- Jeg antar at mange av disse ble installert uten å være bevisst nok på at grisene hadde behov for dette. Teknologi gikk foran hensynet til grisene, og da er bonden litt prisgitt firmaene som leverer utstyret. Så selv om bonden vil, er det ikke sikkert at hen har hatt så sterk innflytelse på hvordan teknologi i fjøset blet bygget, forklarer dyrevelferd-sjefen.

Hun viser til at det er smale marginer hos mange svinebønder, men at de aller fleste gjør det de kan for at grisene deres skal ha det så godt som mulig.

- Rent overordnet tror jeg knapt noe land i verden har en bedre dyreproduksjon enn Norge når gjelder dyrevelferd. Vi kutter ikke halen til grisen for å unngå halebiting (griser biter hverandre i halen om de er frustrert, journ.anm.). Det gjøres i nesten alle andre land. I tillegg er det ikke lov å kastrere grisen uten bedøvelse og smertelindring, og det må gjøres av veterinær. Det er to faktorer som kommer alle griser til gode, sier hun.

Best i verden

I tillegg har grisene i Norge en «veldig god helse», og som er bedre enn hos grisene i verden der ute, ifølge Mattilsynet.

- Vi har strukturert avl og generelt god smittestatus. Når vi først aksepterer at vi driver forretningsbasert svinekjøttproduksjon, så tror jeg ikke du finner noe bedre enn den norske. Så om jeg skal si gi råd om hva som er beste dyrevelferdsmerke, så er det at kjøttet er norskprodusert, sier Knævelsrud.

Hun viser til at norske besetninger er små i internasjonal sammenheng.

- Dyrevelferdsregelverket skal uansett etterleves. Om du har ti eller tusen griser, legger hun til.

Stress med avliving

Å bli best i verden på dyrevelferd krever sin bonde. Dermed bygget Svalastog Skinnes på Krødern sitt eget slakteri. Nettopp avlivningsprosessen er nemlig, naturlig nok, det mest stressende i en gris liv.

- Når vi skal bli verdens beste gård på dyrevelferd og miljø, tar vi det helt ut og ser på dyrets totale liv, og der er jo også slaktinga. Så vi har fått til et rigg, som gjør at vi avliver vi dem her. Ute på beitet, her hvor de er vant med å bo, sammen med resten av gjengen. Ikke på noe tidspunkt skal de oppleve noe annet enn en vanlig dag på jobben. De er stressfrie og får en veldig fin og rolig avliving, sier Live Svalastog Skinnes.

NØFF: Det tar ikke lang tid før de nyskjerrige grisene på Nedre Skinnes gård sjekker ut hvem som er kommet på besøk.
NØFF: Det tar ikke lang tid før de nyskjerrige grisene på Nedre Skinnes gård sjekker ut hvem som er kommet på besøk. Vis mer

OINK: Det tar ikke lang tid før de nysgjerrige grisene på Nedre Skinnes gård sjekker ut hvem som er kommet på besøk.

SNIFF SNIFF: Hvem er du, lurer happy-pigsene ved Krøderen.

SLEIK: Og hvordan smaker du?

Mattilsynet er på plass under avlivingen.

- Det som er veldig fint på Nedre Skinnes gård, er at grisene slipper å bli transportert bort i en fremmed bil i mange timer og så komme til et nytt sted og bli drevet inn på slakteriet. Det er stressende opplevelser og er en kjempefordel for dyra. Det har noe å si for dyrevelferden. Grisene opplever mindre stress med avliving, sier Marta Andresen, som har vært Mattilsynets utsendte under slaktinga.

Andresen legger til at hun mener grisebønder flest alltid har tenkt på at dyra deres skal ha det bra.

- Standardene forandrer seg til det bedre og kravene til hva slags liv de har, går jo stort sett framover, sier Andersen.

Stressende død

Denne uka var grisebonden Kjetil Solheim innom Nedre Skinnes gård med sine 24 «elvegriser». Siden Nedre Skinnes startet med eget slakteri, tar Solheim årlig med sine griser, som er veldig glade i å bli klødd på ryggen, til Krødern for å bli slaktet.

- Jeg tar dem med hit for at de skal få en så human, fin og helt stressfri slutt på livet. Her får dyrene avklimatisert seg, før de avlives, og under prosessen vet ikke grisene hva som skjer før alt er over, sier Solheim.

Grisene hans spiser frukt og grønt som ellers skulle ha blitt kastet i de lokale dagligvarebutikkene som hovedmatkilde. Norskprodusert kraftfor er deres dessert.

- Vi setter grisevelferden høyt og forsøker å utnytte alt mulig, mest mulig bærekraftig. Mange gjør ikke det, fordi det er så mye arbeid med det, som å ta av den vanvittige mengden plast fra frukt og grønt, sier Solheim, før han forklarer hvorfor han drar til Nedre Skinnes gård for en mer human avliving for favorittgrisene sine:

- Når du ser på tv hvordan kan være for når de store industrigrisene, slaktes, så finner du ikke det her. Det er mange meninger om dødsøyeblikk-stresset setter seg i kjøttet. Jeg kan grantere deg at du vil kjenne en stor forskjell på våre griser og en vanlig Gilde-gris. Jeg kan ikke forklare, det må oppleves, sier Solheim.

HUMAN AVLIVING: Kjetil Solheim (t.v) har 24 griser på Nilsebråten gård. De lever ute og spiser frukt og grønt som nærbutikkene ellers hadde kastet. - Det er helt vilt hvor mye plast frukt og grønt genererer. To fulle søppelsekker med plast hver uke, sier han.
HUMAN AVLIVING: Kjetil Solheim (t.v) har 24 griser på Nilsebråten gård. De lever ute og spiser frukt og grønt som nærbutikkene ellers hadde kastet. - Det er helt vilt hvor mye plast frukt og grønt genererer. To fulle søppelsekker med plast hver uke, sier han. Vis mer

- Må unngå stress

Gir så grisegod behandling bedre kjøtt? I den tradisjonsrike kjøttbutikken på Torshov i Oslo, Strøm-Larsen, har de starta et samarbeid med en økologisk grisebonde.

- Grisene blir hva de spiser. Om de er friske, får bevege seg og grave i jorda, som ligger i deres natur, så er det bra for dyret. Da blir det bedre kvalitet på kjøttet, sier Mariann Kristiansen, butikkslakter.

Slakterkollega Erik Sørensen er enig, og henter fram ribba fra en utegående gris og legger den på disken like ved en «vanlig norsk innegris».

- Det blir en helt annen smak i grisen som lever fritt. Den kan gå ut og inn som den vil, spise fra naturen og drikke vann fra bekken. Det blir mer fett og kjøttet blir tykkere, sier Sørensen, som har vært slakter i 50 år, hvorav 17 på Strøm-Larsen i Oslo.

KJØTT-KJENNER: Butikkslakter Erik Sørensen har jobbet som slakter i 50 år og er ikke i tvil: Ikke noe smaker som en gris som har gått ute i det fri.
KJØTT-KJENNER: Butikkslakter Erik Sørensen har jobbet som slakter i 50 år og er ikke i tvil: Ikke noe smaker som en gris som har gått ute i det fri. Vis mer

- Grisene som går ute blir større. Det ser vi og på spekeskinka, som fort er 16-17-kilo på en utegris - mot 12 på en vanlig norsk innegris, legger han til.

Kjøttet til julemiddagen er allerede tatt med hjem.

- Jeg har familie fra Ungarn, som er vant med ribbe. Den økologiske vi har hatt de siste fem åra er så god, at vi ikke kan ødelegge den juletradisjonen, sier han.

Hvordan dyret har det før og under slakting er spesielt viktig: Lange transportavstander med levende dyr oppleves stressende, som gjør at dyret produserer syre.

- Blir dyret stresset, får du ødelagt kjøtt. Stress framkaller melkesyre, som går ut i hele dyret, sier slakter Kristiansen.

Det økologiske kjøttet på Strøm-Larsen koster fem ganger så mye som ribba på Nordby senter.

- Jeg skulle gjerne ønske at folk var mer opptatt av hvordan grisene og dyra generelt har hatt det gjennom hele året. Ikke bare til jul, sier Jan Strøm-Larsen, butikksjefen.

TENK PÅ DYRET: - I jula flesker folk til og bruker gjerne penger på kjøtt fra dyr som de vet har hatt det bra. Men tenk gjerne på dyrevelferden hele året, sier Jan Strøm-Larsen eier slakterbutikken på Torshov i Oslo.
TENK PÅ DYRET: - I jula flesker folk til og bruker gjerne penger på kjøtt fra dyr som de vet har hatt det bra. Men tenk gjerne på dyrevelferden hele året, sier Jan Strøm-Larsen eier slakterbutikken på Torshov i Oslo. Vis mer

Tysk og dansk ribbe i Sverige

Ole Lind er butikksjef i Maximat, som nå selger ribba 39,90 kroner kiloen.

- Vi har tre varianter ribbe i ferskvaredisken og annonserer for den billigste, en importribbe fra Tyskland eller Danmark. Så har vi en svenskprodusert ribbe til 49,90 og en rapsgris i Norge (79,90), som er en gris som har hatt en litt annen oppvekst enn den vanlige slaktegrisen, sier Lind og fortsetter:

- Min morfar drev med gris sjøl, så jeg kjenner godt til at det er ulike måter å drive gris på. Jeg synes bøndene har blitt flinke til å fortelle at det koster mer med utegående gris enn slaktegris, så blir det opp til forbrukerne å velge. Jeg synes det er bra å ha valg, og vi kjøper bare ribbe fra samarbeidspartnere som vi er trygge på, sier han.

Ved Krøderens bredd går Kristoffer og Live Svalastog Skinnes og prater til grisene sine. Mandag er det slutt, og de lykkeligeog uvitende utegrisene skal videre, til nordmenns juletallerkener.

- Bare avlivinga koster oss 55 kroner kiloen, så når du selger det beste stykket på grisen til 39 kroner, ribba, så er det ikke bærekraftig, konkluderer grisebonde og slakter Kristoffer Svalastog Skinnes.

SLAKTER PÅ GÅRDEN: Kristoffer Svalastog Skinnes og kona Live investerte i eget slakteri for at grisene deres skulle få en mer human slutt på griseflaks-livene sine.
SLAKTER PÅ GÅRDEN: Kristoffer Svalastog Skinnes og kona Live investerte i eget slakteri for at grisene deres skulle få en mer human slutt på griseflaks-livene sine. Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer