Verdens største konkursbo

USA gir 140 milliarder kroner til gjenoppbygging av Irak og oppfordrer alle andre land til å gjøre det samme. I morgen starter innsamlingsaksjonen for Irak i Madrid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA PRESIDENT

George W. Bush ba den amerikanske kongressen om de 140 milliardene til gjenoppbygging, ba han samtidig om 510 milliarder kroner til militære operasjoner. Tallene illustrerer et hovedproblem, nemlig mangel på sikkerhet. Både land og selskaper kvier seg for å investere i Irak så lenge landet fortsatt herjes av krigshandlinger. I den sammenheng er USAs politikk ris til egen bak. Amerikanerne har sagt nei takk til den hjelpen både de og Irak trenger.

- Amerikanernes mål for den siste FN-resolusjonen om Irak var å skaffe flere utenlandske soldater til landet og mer penger. Men USA var ikke villig til å sette opp en tidsplan for når makten i Irak skal overføres til irakerne. Derfor trakk de som kunne ha bidratt med mye penger seg, og da snakker vi særlig om Frankrike, Tyskland og Russland. USA hadde håpet på å få hjelp av flere hundre tusen utenlandske soldater i Irak. Det håpet er også knust nå, sier forsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Dagbladet.

USA OPPLØSTE FØRST

den irakiske hæren. Flere hundre tusen soldater sto plutselig uten arbeid. Det er meget sannsynlig at mange av dem fortsatte å kjempe mot okkupasjonsstyrkene. Nå har USA bestemt at den irakiske hæren skal bygges opp igjen. Det sier seg selv at det vil gå lang tid før disse soldatene kan gi det irakiske samfunnet den trygghet det trenger.

Giverkonferansen i Madrid skal ikke samle inn penger for å bygge opp den irakiske hæren. Midlene herfra skal blant annet brukes til gjenoppbygging av strømforsyning, vann og kloakk, bolig og veier, landbruk og oljeindustri. Og ifølge tallene som legges fram på konferansen er det snakk om et behov på over 500 milliarder kroner.

- NORGE SKAL BIDRA

med penger. Men vi vil ikke si hvor mye vil skal gi eller på hvilken måte før selve konferansen starter, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet til Dagbladet. Fra tidligere er det kjent at EU ikke vil gi mer enn 1,6 milliarder kroner.

FN har opprettet et eget utviklingsfond for Irak. Penger til dette fondet settes på en konto i den irakiske sentralbanken.

- Det er ingen tvil om at USA har kontrollen over dette fondet. Derfor kviet mange land seg for å bidra til det. Det er opprettet et råd som skal overvåke fondet, men mange land er nok fortsatt svært skeptiske til det, sier Henrik Thune.

Det har USA tatt på alvor og er nå villig til å opprette et nytt fond, styrt av Verdensbanken og FN. Helomvendingen betyr at USA gir fra seg maktmonopolet over gjenoppbyggingen av Irak. De land som ønsker å gi bidrag, skal selv ha et ord med i laget om hvordan pengene deres skal brukes. Men USAs eget bidrag på 140 milliarder skal kontrolleres bare av USA, det skal ikke inn i det nye fondet.

FØR KRIGEN PRODUSERTE

Irak om lag to millioner fat olje hver dag. Inntekten ble kontrollert av FN, gjennom det såkalte olje-for-mat-programmet. Hvem eier oljen i dag? Er kontrakter som inngås av okkupasjonsmyndighetene gyldige? Saddam Hussein hadde lovet bort de fleste av landets oljefelt. Har land som Frankrike og Russland krav på at løftene hans innfris? Det er slike spørsmål, pluss at oljeanlegg særlig nord i Irak stadig utsettes for sabotasje, som gjør at framtida til irakisk oljeindustri fortsatt er høyst usikker.

- Før krigen hevdet president Bush at det nok ble nødvendig at USA betalte for krigen, men at gjenoppbyggingen av Irak skulle finansieres av irakerne selv. Bildet er noe annerledes nå. Oljeproduksjonen i Irak i dag er fortsatt langt under nivået fra før krigen, sier Henrik Thune.

Iraks framtidige inntekter er nesten helt og holdent knyttet til oljeproduksjonen. Akkurat nå kontrolleres disse pengene også av USA, siden oljeinntekten settes inn på kontoen i den irakiske sentralbanken. Men hvor mye av oljepengene vil gå til gjenoppbygging? Irak har også gjeld å betale.

- Saddam Hussein hadde over 300 milliarder dollar i gjeld. Irak i dag er vel historiens største konkursbo. Hvor mye av denne gjelda skal det nye Irak betale? Land som Frankrike og Russland hevder at de har krav på sine penger. Dette er nok en usikkerhet som vil påvirke irakernes framtid, sier Henrik Thune.

SPILLET: USA fikk sin resolusjon om Irak i FN, men får ikke innfridd sine mål med den, nemlig flere soldater og mer penger, sier forsker Henrik Thune (innfelt).