Verdenspolitiet

I skyggen av styrkeoppbyggingen rundt Irak utvider USA sitt militære nærvær i alle land. George W. Bush har sendt sine stråmenn overalt der amerikanske interesser utfordres. Her er oversikten over troppene Bush-administrasjonen har utplassert for å kontrollere verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Krigen mot terrorisme er årsaken til det økte engasjementet. Krigen er global, og må kjempes globalt, sa USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld allerede umiddelbart etter 11. september 2001.

Bush-administrasjonen og forsvarsdepartementet Pentagon sender soldater og militære rådgivere til stadig flere land, der de skal slåss eller gir gode råd til andre som vil slåss.

Det amerikanske engasjementet er sterkest i og rundt Midtøsten, der man har store baser i land som Kuwait og Saudi-Arabia.

Utålmodige

Den største amerikanske kontingenten som nylig er utplassert i krigen mot terror er på Filippinene.

1700 soldater fra USA har rykket inn for å kjempe mot Abu Sayyafs muslimske opprørssoldater på Sør-Filippinene. De amerikanske soldatene har fått beskjed om å delta i direkte kamphandlinger.

Det er uttrykk for stor amerikansk utålmodighet.

Også andre steder er tusener av amerikanske soldater utplassert for å kjempe i krigen mot terror.

- Vi skal hjelpe dem som slutter opp om kampen, sier George W. Bush selv om det globale militære engasjementet.

Tvilsomme regimer

Forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt sier at akkurat som under den kalde krigen støtter USA nå mange tvilsomme regimer i krigen mot terror.

Hvis vi begynner i Sørøst-Asia, er Filippinene det største engasjementet. Men amerikanske militære er også til stede i land som Indonesia og Singapore.

Drar vi vestover, finner vi amerikanske styrker i Afghanistan og Sentral-Asia, i land som Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan, på grensa til Afghanistan. De er der som ledd i krigen mot Taliban og Talibans barn i Afghanistans naboland.

- Usbekistan er et av landene USA støtter som er meget tvilsomt når det gjelder menneskerettigheter, sier Ulriksen.

Russlands bakgård

På den andre siden av Kaspihavet, i Georgia i Kaukasus, slutter Sovjetunionens tidligere utenriksminister Eduard Sjevardnadze opp om krigen, og lar flere hundre amerikanske spesialstyrker trene opp georgiske soldater i Pankisi-dalen på grensa til Tsjetsjenia. Både tsjetsjenere og celler fra al-Qaida-nettverket holder til i dalen.

Akkurat som i Sentral-Asia er den amerikanske tilstedeværelsen til stor irritasjon for den russiske generalstaben.

Men USA og Russland står sammen om den viktigste krigen - krigen mot terror. Så den russiske misnøyen med USAs engasjement i området skyves under teppet.

Den amerikanske tilstedeværelsen på Den arabiske halvøya er massiv. Landet har baser i Kuwait og Saudi-Arabia, og tung militær tilstedeværelse i Jemen, Qatar, Oman og Bahrain. I tillegg har de hangarskip i området.

På Afrikas Horn

USA bygger opp en base i Djibuti på Afrikas Horn, for å bekjempe terrornettverk i det østlige Afrika. Amerikanske soldater er også utplassert i Colombia, i USAs egen latinamerikanske bakgård. Amerikansk etterretning ser en klar forbindelse mellom narkopenger og mulig terrorisme.

I tillegg har vi amerikansk militær tilstedeværelse blant gamle allierte som Sør-Korea, Japan, Taiwan og i Europa. Overraskende nok har ikke USA trukket ut sine soldater fra Bosnia og Kosovo, slik president Bush sa han skulle.

- Er det noen ny doktrine som ligger bak den økende amerikanske militære aktiviteten?

- Det må være at USA vil ta terroren før den når USA, sier Ståle Ulriksen.

<B>BUSH:</B> President og «politimester».