Verdensstjerna fra Lørenskog

John Carew måtte til Europas villeste fotballby for å finne seg sjøl.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stem her!

14. juli 2004: John Carew fra Lørenskog er klar for Besiktas. Tre tyrkiske TV-selskaper sender direkte fra Carews ankomst på flyplassen. Istanbul-klubben får 150 000 bestillinger på drakt nummer 23.

-  Du får ikke mer trøkk rundt fotballen enn der. Men det var der jeg klarte å finne roen. Det er litt spesielt at det skjedde der. Det var kanskje fordi jeg kom meg bort fra de store fotballandene. Tyrkia var viktig, sier Carew til Dagbladet.

-  Gir mer av seg sjøl

26-åringen kommer småfrysende inn i resepsjonen på Grand Hotel. Ute på Karl Johan har han blitt møtt av et par autografjegere og mye snø. En halvtime etter vrir 195 centimeter landslagsspiss seg litt i stolen. Temaet som er brakt opp på bordet er ingen favoritt: «2005 var året John Carew ble voksen». En påstand som er framsatt - til det kjedsommelige etter Carews smak - i det vide og det brede av alt fra svigermødre, til fotballeksperter og helt opp til nasjonens fotballsjef.

-  John Carew har blitt en helt annen type. Han forstår at kollektivet har verdi - og slik må det være om du skal spille her, sa Åge Hareide til Dagbladet i august.

-  I dag framstår han som eksemplarisk på alle måter, mente assistenttrener Stig Inge Bjørnebye.

-  Alle som kjenner meg ler av hvordan jeg blir framstilt i mediene nå. Jeg er da ikke forvandlet, sa Carew til Verdens Gang i september.

BEDRE ENN NOEN GANG: -  For meg personlig har det gått bedre enn noen gang. Vi får se når sesongen er over. Jeg kom jo til Champions League-finale med Valencia, sier John Carew. Foto: Ole C.H. Thomassen
BEDRE ENN NOEN GANG: - For meg personlig har det gått bedre enn noen gang. Vi får se når sesongen er over. Jeg kom jo til Champions League-finale med Valencia, sier John Carew. Foto: Ole C.H. Thomassen Vis mer

For ryktet var ikke bra. «Slagene i Drammen» for to år siden hang igjen. Bruduljene rundt barnefordelingssaken i fjor sommer hjalp ikke på.

-  Jeg gir mer av meg sjøl nå. Jeg er ikke en annen person. Men jeg prøver å gi mer av meg sjøl. Kanskje folk nå kan se mer av den jeg egentlig er. Og bli bedre kjent med meg, sier Carew i dag.

Og en del av John Carew heter engasjement. Fotballspilleren startet året med å gå i bresjen for idrettsutøvere som samlet inn penger til ofrene for tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia. I tillegg er Carew aktiv i organisasjonene Soccer Against Crime, MOT og Ungdom mot Vold.

-  Den retningen er også attraktiv å se i den dagen jeg legger opp, påpeker han.

-  For meg er det gull verdt hvis jeg kan bruke statusen som en kjent person til å hjelpe folk, sier Carew.

-  Fotball er gøy

I Tyrkia fikk han lærdommer som har gjort ham mer bevisst.

-  I Tyrkia krevdes det mye av meg. Jeg skulle nærmest bære laget på mine skuldrer. Det er en stor utfordring. Du må tenke riktig, og hver dag må du spørre deg sjøl hvorfor du spiller fotball. Jeg gjør det fordi det er gøy. Men fotball er et spill med mye trøkk og mange penger involvert. Da blir presset stort - og fokus kan bli feil. 80 prosent av spillerne i Europa er litt i den fella, mener Carew.

-  Det er mange som ikke får ut potensialet sitt.

-  Det er bare de aller beste spillerne i verden som ikke må jobbe med å takle presset. For dem er det medfødt. Det er folk som Andrej Sjevtsjenko (Milan), Ruud van Nistelrooy (Manchester United) og Raúl (Real Madrid). De er maskiner.

-  Er det medfødt for deg?

-  Nei, jeg må jobbe med det mentale. Jeg må stille meg spørsmål hver dag, sier John Carew.

Barcelona-spiller

Ved begynnelsen av 2005 begynte Carew å stille seg andre spørsmål. Var han klar igjen for å spille mot de aller beste?

-  Ting begynte å flyte bedre og bedre. Jeg følte at det gikk for godt til at jeg kunne være videre i Tyrkia, forteller Carew. Så kom selveste FC Barcelona på banen.

-  Det var veldig nært med Barcelona. Hadde ikke jeg spilt UEFA-cup for Besiktas sist sesong, så hadde jeg vært Barcelona-spiller i dag, røper Carew.

Isteden var det Lyon som ble Carews nye arbeidsplass. Drøye 60 millioner kroner betalte den franske mesteren i juni. Carew sjøl tjener trolig rundt 35 millioner kroner i året.

-  Nå er jeg bare glad for at jeg spiller for Lyon. Det var klubber i England som også var aktuelle. Men når du får sjansen til å spille for et lag som har vært fransk seriemester de fire siste åra og kan vinne hele Champions League, så er det ikke vits å spille for Manchester City - for å si det sånn.

Hotellkonge

-  Jeg trives godt i Lyon - og føler jeg har fått ut mye av mitt potensial, mener Carew som nå har bodd på hotell i fire måneder. For John Carew har vært flinkere til å finne franske mål enn franske leiligheter.

-  Det har vært litt styr. Boligprisene har gått opp med 30 prosent i år. Så situasjonen i boligmarkedet er spesielt for tida, smiler Carew.

-  De på hotellet er snille og behandler meg fint. Men jeg skulle gjerne laget min egen mat snart - og ikke bestille så mye room service, sier Carew som i høst skaffet seg et krypinn på 200 kvadratmeter på Frogner i Oslo. For å ha et sted for seg sjøl og sønnen.

-  Hva er målene dine for neste år?

-  Personlig er det min business. Når det gjelder fotballen så håper jeg at Lyon vinner sin femte strake ligatittel. Og at vi vinner Champions League, sier John Carew.

I en alder av 26 år har han levd av ballsparking i Oslo, Trondheim, Valencia, Roma, Istanbul og nå i Lyon.

-  Det er litt tilfeldig at jeg har vært i så mange land.

-  I Lyon har jeg lyst til å bli noen år, sier John Carew.