Verdien av hjemfall

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da våre ledere mot slutten av 1890-tallet oppdaget verdien av vannkraftressursene, skapte de et regime for å beskytte dem mot bli utnyttet på en måte som ikke kom fellesskapet til gode. Vi fikk konsesjonslovene, som bl.a. bestemte at rettighetene faller tilbake til staten etter et visst antall år. Men ordningen ble praktisert slik at kraftverk i offentlig eie var unntatt for hjemfall. Statens og kommunenes rettigheter besto i prinsippet til evig tid, mens kapitalinteresser som primært er ute etter profitt, måtte gi fra seg ressursene.

En slik ulikebehandling er i strid med ånd og bokstav i EU-systemet som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. Nå har EFTA-domstolen slått fast at Norge ikke kan behandle fellesskapets institusjoner annerledes enn kapitalister. Det er logisk innenfor den ideologi som EU er tuftet på, men står i strid med en 150-årig norsk tradisjon. I det norske system har man hatt en statsoppfatning som skiller seg fra den som gjelder under et strengt markedsøkonomisk tankemønster. Fellesskapets institusjoner, stat og kommune, er i dette systemet gitt en helt annen rolle og posisjon enn som en hvilken som helst økonomisk aktør for øvrig, slik det gjelder innenfor et liberalistisk system, der fellesskapet primært oppfattes som en kontrollør.

Vi regner med at det lar seg gjøre å finne ordninger som redder de kommunale kraftressursene også i framtida. Hjemfallsretten som sådan er jo ikke utfordret av EU-systemet. Men for oss er det ubegripelig at ikke dette ble problematisert da Norge søkte om å bli med i EUs system gjennom EØS-avtalen. Konsesjonslovene er en så sentral institusjon i vår økonomi at det må sees som en forsømmelse at det ikke ble diskutert da vår tilknytning til EU ble vurdert. For 100 år siden var politikerne fullt klar over likebehandlingsproblematikken selv om det var i ei tid da markedsøkonomien sto minst like sterkt som nå. De valgte å se fellesskapet som noe annet enn private kapitaleiere. Men det var lenge før politikkens abdikasjon i den globaliserte økonomi.