Verdien av uklarhet

- Som konservativ og gammel NATO-venn var det uproblematisk for meg å skrive under på dette oppropet, fortalte professor Francis Sejersted under pressekonferansen der oppropet «Nei til Nye NATO» ble lagt fram. Mens det gamle NATO var klart både hva fienden og oppgave angikk, er det nye NATO ytterst uklart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Både trusselbeskrivelse, fiendebilde og de kriteriene som skal ligge til grunn for NATOs engasjement utenfor sitt eget område er uklare. Også grunnlagsdokumentet er tvetydig: En av initiativtakerne til oppropet, professor Arild Linneberg, fikk ros fra en representant for Atlanterhavskomiteen, fordi han hadde tatt bryet med å oversette alliansens nye strategiske dokument. Det har Atlanterhavskomiteen slitt med i månedsvis.

  • Likevel har den norske regjering ingen problemer med å støtte konseptet. Den norske utenriksledelsen insisterer på klarheten i NATOs nye rolle, og hevder at bombingen av Serbia var styrt av hensynet til verdier, av viljen til å forsvare menneskerettighetene. En mindre uklar tid enn vår ville ikke hatt problemer med å se det absurde i å bombe fram respekt for menneskerettigheter.
  • Man kan spørre om regjeringer har noe med å blande verdispørsmål inn i militæroperasjoner, ja i utenrikspolitikken overhodet. Det gjør nestor i amerikansk utenrikspolitikk, George F. Kennan, i et intervju som nylig ble publisert i The New York Review of Books. Han ønsker seg et diplomati fritt for krav om demokratiske reformer. Det er en oppgave for det sivile samfunn, ikke for statsmakten. Vil USA - eller Vesten som sådan - virkelig framstå som opplysningens og humanismens fyrtårn, gjøres det best ved å feie for egen dør.
  • Kennan har lenge vært kritisk til NATOs utvikling. Han var motstander av å innlemme Polen, Ungarn og Tsjekkia i alliansen, og ser dystert på mulighetene av at de baltiske land skal kunne bli medlemmer. Det tjener ingen annen hensikt enn å støte Russland fra seg. Uansett hvor mye man innen NATO snakker om at Russland ikke lenger er fienden, har både Russland selv og de nye medlemslandene stikk motsatt oppfatning.
  • Når Kennan kritiserer NATO, er det i en viss forstand det gamle NATO som kritiserer det nye. Det var hans artikkel, «Sources of Soviet Conduct» i Foreign Affairs i 1947, som la grunnlaget for Truman-doktrinen og USAs politikk overfor Sovjetunionen. Riktignok framhevet Kennan da at USAs oppgave var å forsvare de demokratiske verdiene mot verdenskommunismen, men det synes som om han mener at forsvaret nå er forvandlet til en form for imperialisme.
  • Dette er en utvikling som tok til umiddelbart etter Murens fall. Allerede i september 1990 offentliggjorde redaktør Brian Beedham en artikkel i The Economist der han, i forbindelse med NATOs nye rolle, påpekte at kulturer mer enn ideologier nå står mot hverandre. USA, Vest-Europa med Kroatia som en grense og Polen og Ungarn som en annen, knyttes sammen av én kulturarv. Eurasia, eller Russland og de øvrige ortodokse landene, «Islamistan», «Confuciana» (Kina) og «Hinduland», har andre tradisjoner og følgelig andre «verdier», for å bruke tidas yndlingsord.
  • To år seinere offentliggjorde professor Samuel P. Huntington sin banebrytende artikkel i Foreign Affairs, og hevdet at framtidas konflikter ville oppstå i bruddlinjene mellom kulturene. Vestens oppgave var å forsvare sine verdier mot de andres. At dette også er NATOs - og dermed Norges - oppgave, står i alle fall klart for Høyres utenrikspolitiske talsmann, Geir Flikke, som i Dagsavisen 4.8. skrev: «Faktum er likevel at konfliktløsning i grenseområder mellom sivilisasjoner vil bli en hovedbrikke i etableringen av en ny stabil verdensordning. Norge må yte et bidrag til denne prosessen og tilpasse Forsvaret til å møte disse utfordringene.»
  • Ikke desto mindre består uklarhetene. «Verdier», «ro», «stabilitet» og en «ny verdensorden» er faner som kan brukes av mange politiske og økonomiske interesser. Hvilke er det makten som bestemmer - ikke minst når strategidokumentet for det nye NATO er så uklart at det knapt kan oversettes. De prinsipper professor Sejersted minnet om at var det liberale samfunns grunnlag: mistro til makten og tillit til fornuften, tjener som bedre veivisere inn i framtida.