Verdier uten verdi

Alt kan ikke være til salgs på politikkens verdibørs, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lars Sponheim har ikke øyekontakt med Siv Jensen, hevder han. Men han har likevel klart å bli en torn i øyet hennes. Det går knapt en dag uten at Frp-formannen

geberder

seg

over Venstre- lederens kalde skulder: Hvem tror han egentlig at han er? Carl I. Hagen har karakterisert ham som en «politisk drittsekk», og kommentatorer fra sidelinjen har heller ikke kunnet dy seg for å gjøre seg lystig på Sponheims bekostning. Selv «Nytt på Nytt»s Linn Skåber bidrar til karikaturen når hun mener at Sponheims selvbilde snart er så stort at det trenger et eget postnummer.

Men Sponheims avvisning av Frp er verken ny eller spesielt oppsiktsvekkende. Snarere ville det vært selvutslettende av Sponheim å åpne for samarbeid med et parti som står så langt fra Venstre i grunnleggende verdispørsmål. Hvis Venstre skulle selge ut sin liberale politikk når det gjelder innvandring, klimaspørsmål og likestilling, hva ville vært igjen?

Velgerne er enig med Sponheim, viser de siste meningsmålingene. Selv om det er farlig å overtolke fremgangen, gir det grunn til å spørre om Sponheim enda en gang har vist sin politiske teft. I stedet for å ligge på været, har han sagt i klartekst det alle kan lese ut av de respektive partiprogrammene: Med mindre et av partiene gjennomgår en ekstrem forvandling, er Frp og Venstre en uforenlig match.

Reaksjonene på Sponheims klare tale burde heller fått velgerne til å spisse ørene. Du skulle trodd mannen hadde begått en politisk dødssynd ved å stå for noe. Frp raser forutsigbart om at partiets velgere ikke blir tatt på alvor, som om Sponheim har ansvar for dem. Men også Høyre rister på hodet over at Venstre utelukker et regjeringssamarbeid allerede før partene har satt seg til forhandlingsbordet. Når de rødgrønne kunne få det til, kan vel de borgerlige også. Erna Solberg fremstår som hun lukker øynene og krysser fingrene.

Men når Siv Jensen møter i «Holmgang» for å kritisere utnevnelsen av Manuela Ramin-Osmundsen, er Per-Kristian Foss hennes argeste opponent. Det illustrerer den borgerlige spagaten Sponheim nekter å være med på.

De sterke reaksjonene kan ikke bare tilskrives angsten for borgerlig kaos og nye fire år med de rødgrønne. De avslører også realpolitikernes nedvurdering av verdispørsmål til fordel for de mer pekuniære. Det viktigste er tross alt å bli enige om de store overordnete spørsmålene, det vil si pengebruken, skattepolitikken, synet på statens rolle, osv. De immaterielle verdiene er sentrale i festtaler og valgkamper, men kan forhandles bort mellom valgene i bytte mot makt. Derfor driver Jens Stoltenberg fortsatt en kynisk flørt med KrF, som i sentrale verdispørsmål står like langt fra Arbeiderpartiet og partiets velgere som Frp fra Venstre. Tankegangen helt inn i ledelsen i Ap er at kompromissløshet i verdispørsmål bare står i veien for nødvendige pragmatiske løsninger. Se hvilken skade Ap’s motstand mot kontantstøtten gjorde? Den limte KrF til Høyre og bidro til en dyp konflikt mellom Ap og KrF, vil mange påstå.

Risikoen ved en slik pragmatisme er at man støter velgergrupper fra seg. Undersøkelser viser at det var kvinner som sikret de rødgrønne valgseieren; moderne kvinner som ville snu seg i avsky, hvis Stoltenberg for eksempel skulle

videreføre

en restriktiv bioteklov for å tekkes KrF. Det er umulig ikke å se dette kjønnsperspektivet i vektleggingen av verdispørsmål. Tradisjonelt har denne delen av politikken vært kvinners domene, og det er de angivelig tyngre politikkområdene som gir makt og prestisje.

Det synet gjør at folk i Ap kan himle med øynene over SV-eres antikrigsengasjement – og før de ble lekekamerater, kalte dem lekesosialister. Men av samme grunn burde de borgerlige partiene være advart. Ja, det er riktig at fløypartiet SV har måttet jenke seg i den grad at man utenfra kan snakke om ekstrem forvandling, men der samarbeidet knirker mest er nettopp i verdispørsmålene. Det er når storebror Ap utfordrer SVs grunnverdier folk kjenner smertegrensen og hyler at de vil ut.

I motsetning til Siv Jensen, har Lars Sponheim lang regjeringsfartstid og vet, som han sier, hva det koster å bli enige hver dag i en flerpartiregjering. Da er det helt avgjørende at det ligger et felles verdisyn i bunn. Integrering og klima er to politikkområder hvor de store verdislagene kommer til å stå i åra framover. Der kan ikke Venstre velge feil side i bytte mot en taburett eller tre. Gjør partiet det, kan Lars Sponheims selvbilde nøye seg med et lite personnummer.