Verdighet og penger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Høyesterettsjustitiarius Tore Schei uttalte i går at det er på tide med en total gjennomgang av norsk injurielovgivning. Rikets øverste dommer påpeker at det i dag er betydelig avstand mellom straffelovens bestemmelser og praksis i domstolene. Bakgrunnen for dette er den rettspraksis som er etablert av Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg og deretter i vår egen høyesterett. Schei sier spriket nå er betydelig og at det er uheldig å ha lover som gir uttrykk for noe annet enn rettstilstanden.
  • Tore Schei har åpenbart rett. Lover som må settes til side eller uthules gjennom domsavgjørelser, skader både rettsforståelsen og rettsfølelsen. Etter at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) ble gjort til norsk lov i 1999, har ytringsfriheten blitt styrket på bekostning av injurievernet. Dette er en utvikling det er all grunn til å applaudere, selv om enkelte mediepessimister mener noe annet.
  • Utspillet fra Schei er helt i tråd med de sentrale forslag som foreligger i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling. Kommisjonens forslag er utgangspunktet for en stortingsmelding om ytringsfriheten som skal komme til våren. Det er knyttet betydelig spenning til hvordan regjeringen vil stille seg til kommisjonens omfattende reformforslag. Ikke minst fordi kommisjonen går inn for at ingen skal kunne stilles rettslig til ansvar for påstander framsatt i aktsom god tro, selv om påstanden i etterkant viser seg å være usann. Gjennom grunnlovsendring vil kommisjonen også synliggjøre statens ansvar for individers og gruppers faktiske ytringsfrihet.
  • Dette strider mot en seiglivet norsk tradisjon for politisk og juridisk regulering av medier og ytringer. Ikke minst står det i motsetning til troen på at skade på ære og omdømme kan konverteres til penger, og samtidig brukes som verktøy i kampen mot «tabloidisering» og annen uønsket utvikling. Vi har en tradisjon for sammenblanding av medienes rammevilkår og trang til å påvirke redaksjonelt innhold, som er meget uheldig. Stortingsmeldingen om ytringsfriheten bør rydde opp i dette. Men optimister er vi ikke.