Verdikommisjonen fikk grådig svar fra regjeringen

Verdikommisjonen etterlyste regjeringens syn på hvordan vi skal bruke vår olje- og gassformue. Svaret er de slett ikke fornøyd med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verdikommisjonen går nå ut med krass kritikk av regjeringens svar på kommisjonens utfordring om hvordan Norge skal forvalte vår overskuddsrikdom av olje og gass.

- Her taler regjeringen i et av verdens rikeste land. I denne verden hvor gapet mellom fattige og rike er så stort at en håndfull av de rikeste personene i verden alene har mer kapital enn de afrikanske landene sør for Sahara til sammen, er det ifølge vår regjering ikke aktuelt med noen uegennyttighet. Regjeringens svar må tolkes slik at spørsmålet om urettferdigheten i verden, gapet mellom fattige og rike, ikke har noe med vår forvaltning av petroleumskapitalen å gjøre. Det svaret er vi ganske skuffet over, særlig fordi Verdikommisjonen ble lansert i en ramme hvor det ble fokusert på nettopp verdens urettferdighet, sier professor og medlem av Verdikommisjonens styringsgruppe, Stein Ringen, og legger til:

Grådighetskultur

- «Grådighetskultur» er blitt et stikkord for Verdikommisjonens arbeid. Dette svaret fra regjeringen markerer dessverre ingen klar avstand fra «grådighetskulturen».

Verdikommisjonen sendte i juni i år et brev til regjeringen og utfordret den til å komme med en reflektert utredning om disse spørsmålene.

Skriftlig svar kom like før nyttår, underskrevet av statsminister Kjell Magne Bondevik personlig. Det ble drøftet på siste møte i kommisjonens styringsgruppe i forrige uke.
Stein Ringen har fått ansvaret for kommisjonens «petroleumsprosjekt». Han er professor i sosiologi og sosialpolitikk ved universitetet i Oxford og rådgiver ved forskningsstiftelsen FAFO i Oslo.

Hadde ventet bedre

Ringen, som uttaler seg på vegne av Verdikommisjonen, viser til at regjeringen har bedt kommisjonen om å stimulere til «verdidebatt og etisk samfunnsmessig mobilisering» og oppfordret den til å bruke utfordring som form.

- På den bakgrunn hadde vi ventet en utredning som hadde gått dypere enn den vi har fått, sier Ringen
- Vårt grunnspørsmål er hvilket ansvar det påligger oss som er rike i en verden av dyp fattigdom. Dette spørsmålet stilles på spissen for Norge siden vi har en overskuddsrikdom i petroleumsformuen. Regjeringens svar synes å utelukke andre hensyn enn vårt eget beste, mener han.

Ifølge regjeringen skal petroleumsformuen være en buffer mot dårligere tider, den skal lette våre framtidige pensjonsforpliktelser, den skal investeres med størst mulig sikkerhet til høyest mulig avkastning.

- Uegennyttige investeringer avvises, fastslår Ringen.

I en kronikk i Aftenposten sist høst skrev Stein Ringen blant annet om Norge at «ingen annen rik oljenasjon har interesser som så sterkt står imot de fattiges». Dette begrunner han med at våre olje- og gassforekomster er så kostbare å utvinne at de bare er lønnsomme med høye oljepriser.
- Vår olje er av verdi bare så lenge oljeprisene er høye. Vår ekstra rikdom er avhengig av at oljeprisene er så høye som mulig, sier han og peker på at dette er ett av de mange dilemmaer vi bør ha evne og voksenhet nok til å ta innover oss, og håndtere med åpenhet og ydmykhet.

Ikke sjenerøst

- Men Norge er vel blant de mer sjenerøse land når det gjelder utviklingshjelp?
- Norge gir 0,88 prosent av brutto nasjonalprodukt i u-hjelp. I forhold til den urettferdighet som finnes i verden og på bakgrunn av vårt overskudd av rikdom, er ikke 0,88 prosent noe å komme med. Verdens urettferdighet stikker dypere. Den har med kapitalens fordeling å gjøre.

Norge er ikke noe sjenerøst land internasjonalt, selv om vi ønsker å tro at vi er det. Om vi var sjenerøse, hadde vi kastet oss inn i arbeidet med å reformere verdens forvaltning av kapital, om nødvendig med en smule uegennytte, sier Ringen.

Stein RingenProfessor og medlem i Verdikommisjonen