Verdiskala i kilo

Kanskje sitter Aqua-Lene på Taiwan og hyler av latter. I VG har Kjendis-Norge uttalt sin forakt for hennes silikon i puppene-operasjon. Jeg tviler. En geléfylt wonderbra kan gjøre underverker under en T-skjorte i våre dager. I neste uke kan hun stille flatbrystet igjen og vise oss fingeren. Den har hun vist oss før, da med en tulleforlovelsesring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

«Cultural jamming» kalles det når man iscenesetter egne nyheter, lager falske reklamer og i det hele strør sand i informasjonssamfunnets maskineri.

Ekte eller ikke, burde hun eller burde hun ikke? Det interessante er hva som ligger bak behovet for å øke brystmålet. Svaret er mer sammensatt enn at gutta vil ha det. For det første er det sjelden at naturen utstyrer en mager kropp med store bryst. For det andre gir vår tids karikerte kvinnekroppideal næring til en uendelighet av misnøye med seg selv. Dagens pefekte kvinnekropp er nesten umulig. Det er en gutt med pupper. Lange bein, smale hofter, flat mage og - bryster.

  • For noen uker siden deltok jeg på seminar med tittelen «Feminisme i dag?». Påfallende mange tok ordet og snakket om tynnhetstyranniet, både overfor dem selv og deres små døtre. Flere av dem følte seg utrolig provosert over å bli målt i en verdiskala i kilo. De fortalte om møter med gamle klassevenninner etter 10 og 20 år. Hvem som fikk mest beundring. Hun som ble lege, hun som fikk fire barn eller hun som flyttet på landet? Svaret var hun som hadde holdt seg tynn.
  • I sin bok «Uro» skriver Finn Skårderud at det å være tynn i vårt samfunn handler om å ha kontroll. Ekstremutgaven av denne kontrollen er anoreksi. På den andre siden er fedme blitt et uttrykk for moralsk forfall. I de rette miljøene i California er det en større synd å spise en sjokolade enn å være utro. Tabuene er flyttet fra én kroppsåpning til en annen. Mens seksualiteten trivialiseres, blir munnen og kontrollen av appetitten det nye organet for symbolsk å markere selvkontroll, skriver Skårderud.
  • Det er flere iøynefallende paradokser i hysteriet rundt kroppen.

Knapt noen gang har individet stått så sterkt som nå. Vi lever i individualismens tidsalder. Likevel forsøker vi å presse oss inn i en spesiell kroppsform. Hvorfor virker ikke individets frihet i forhold til vekt og størrelse? Noen få kvinner står fram som uavhengige og glade med sine mange kilo. Vi tror dem ikke. Og ganske riktig, i neste øyeblikk viser de seg fram nedslankede og lykkelige.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer