Verken egoisme eller populisme

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILDELING: Tross de spissformulerte angrepene fra Glenn Erik Haugland i Dagbladet 1. juli, tror jeg vi kan være enige i utfordringen: Vi har et foreldet lovverk som ingen er villige til å håndheve, og samtidig får ikke kunstnerne betalt for sine verk. Vårt utgangspunkt var verken egoisme, populisme eller et ønske om å tråkke på opphavsretten. Spredning av kultur er grunnleggende positivt, både for verkenes rettighetshavere og forbrukerne. Men forbrukerhensyn skal ivaretas og rettighetshavere skal ha betalt for reell bruk av sine verk. Venstres politikk kan kort sammenfattes slik: Vi mener at spredning av kultur er grunnleggende positivt, både for rettighetshavere og forbrukere. Den eksisterende lovgivningen er ikke tilpasset en ny teknologisk virkelighet. Ingen skal urettmessig tjene penger på andres åndsverk, og kunstnere skal sikres vederlag for reell bruk ved innføring av fri fildeling.

Er vi ærlige står vi nå overfor tre scenarier:

Vi kan fortsette som før, og håper at løsningene utvikles av seg selv.

Vi åpner for overvåkning av internettbrukere for å hindre og straffeforfølge ulovlig fildeling.

Vi kan gjøre fildeling lovlig og samtidig sørge for at rettighetshavere får ordentlig betalt.

Jeg klarer ikke å se at de to første scenariene er mulig. Så lenge prisen for et produkt i praksis er null, lovbrudd ikke påtales, og piratene alltid ligger teknologisk i forkant, kommer fildeling uten vederlag til å fortsette. Jeg tror heller ikke vi kan møte ulovlig fildeling med strengere forbudsregimer, blant annet fordi det vil være umulig å stoppe fildeling uten å lempe betydelig på personvernet og å åpne for sterk regulering av Internett. Da gjenstår det bare et alternativ: Vi må utvikle modeller for vederlag som gjør det mulig å tillate fri fildeling på ikke-kommersielt grunnlag. Vi må kanalisere dagens illegale fildeling inn i legale former.

Jeg har forståelse for at vi avkreves modeller for løsninger, og det kan også føre ordskiftet et viktig skritt videre: Kan vi etablere en vederlagsordning som gir vederlag for antall nedlastinger? Den kan ikke baseres på skjønn og antakelser. Det finnes ulike modeller for hvordan en slik telling, eller «tagging» av filer, skal foregå. Dette må utredes nærmere. Dersom fildeling legaliseres, vil det gjøre det mulig å hente inn systematiserte data for nedlasting også over nettverk som i dag ikke har salgslister på linje med betalingsnettsteder. Systemer for telling trenger ikke å komme i konflikt med personvernet. Kan vi finne en modell for finansiering av en vederlagsordning? En mulighet er en differensiert bredbåndsavgift. Dette må ikke forveksles med flat avgift, som ville blitt en avgift ilagt alle nettbrukere uavhengig av bruk – ikke helt ulikt NRK-lisensen. En differensiert avgift vil være høyere for brukere med høy båndbredde. Ulempen er at den uansett ikke vil treffe godt nok, og mange vil oppleve dette som en urimelig avgift på Internett.

En annen mulighet er et betalt abonnement: Svenske TONO (STIM) har lansert ideen om et betalt abonnement som gir brukeren rett til fildeling. Bransjen kan selv komme til å utvikle løsninger for digital nedlasting som både er rimelige og gode nok til at de foretrekkes, bare de gis tid. Dette kan bli gode løsninger, forutsatt at det er mulig å konkurrere med gratisløsningene. En tredje variant er finansiering over statsbudsjettet: Store deler av kulturlivet finansieres over offentlige budsjetter, fordi vi ønsker å gjøre kultur tilgjengelig for alle uavhengig av inntekt, og fordi både politikere og kulturliv tror dette gjør at kulturen blomstrer mer. Det kan reises en prinsipiell debatt om en vederlagsfinansiering av fildeling vil være annerledes enn dette. Det er imidlertid viktig for Venstre at De er selvstendig næringsdrivende kulturaktører ikke opplever at de blir «statsklienter» som lever på overføringer fra staten. som skal beholde sin virksomme frihet. Venstre har ikke ferdige svar spikret på veggen. Vi vandrer inn i nytt politisk og teknologisk territorium, og jeg registrerer at heller ikke Haugland skisserer konkrete løsninger i sitt innlegg. Er det dagens ikke-fungerende rettstilstand artister og kunstnere kjemper for? Jeg tror ikke det. Jeg håper imidlertid at debatten nå kan vris i en mer konstruktiv retning. Alle vil tjene på at dagens illegale fildeling kanaliseres inn i legale former.