Vern av strandlinja

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Arbeiderpartiet ønsker å påskynde arbeidet for å stanse «privatiseringen» av strandsonen i landet vårt. For å oppnå dette vil partiet styrke allemannsretten i strandsonen, frata kommunene adgangen til å gi dispensasjoner fra byggeforbudet i 100-metersbeltet og øke bevilgningene til friområder.
  • Målet med den fornyede oppmerksomheten om disse spørsmålene er det aller beste. Partiet vil stanse en utvikling som har vært i gang hele dette århundret og som gradvis har stengt stadig større deler av strandsonen for folk flest. Attraktive arealer i strandsonen i Oslofjorden som er tilgjengelige for alle, er redusert med 75 til 80 prosent de siste 30 årene. Terrasser, brygger og andre installasjoner er effektive midler til i praksis å holde folk unna områder som i henhold til tradisjonen var friområder.
  • Norge har på dette området vært svært individvennlig og lite fellesskapsvennlig. Mens store deler av den svenske skjærgården fortsatt er tilgjengelig for folk flest, er det kommuner i Norge der det snart ikke er mulig for folk uten eiendomsrett å ferdes langs strendene.
  • Vi ser det derfor som positivt at både Arbeiderpartiet, SV og regjeringspartiene nå retter søkelyset mot denne utviklingen. Strendene langs vår kyst er en ressurs som tilhører hele folket, og det er uheldig at dispensasjonspraksis når det gjelder byggeforbudet praktiseres ulikt. Her har Arbeiderpartiet et poeng når det foreslår å gi Fylkesmannen den endelige beslutningsmyndighet. Vi er imidlertid i tvil om partiets forslag til presisering av retten til fri ferdsel i strandlinja er noen reell forbedring. Her støter dessuten offentlighetens interesser mot hevdvunne eierrettigheter. Tidligere tiders forsømmelser kan bli vanskelig å gjenopprette.
  • Det finnes ennå muligheter til å utvikle arealer i strandsonen i offentlig eie, og Arbeiderpartiet vil øke bevilgningene til dette. Spørsmålet er om 20 millioner kroner er noe å slå i bordet med. Men staten kan gå foran og la fyrvesenet frigjøre fyr og Forsvaret frigjøre militære anlegg. Disse bør prioriteres hvis myndighetene skal skape flere skjærgårdsparker og sikre allmennhetens adgang til strendene våre.