Vern av vernerne

SV tapte kampen om varig vern på Soria Moria. Og bra var det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det eneste som fikk varig vern da regjeringen fredag la fram sin helhetlige forvaltningsplan for nordområdene, var miljøvernerne. Det blir bruk for dem også i framtiden. Forvaltningsplanen viser at de har vunnet kampen om begrepene, og nådd fram med sine advarsler om særlig sårbare og utsatte områder langs kysten og utenfor Vesterålen og på Tromsøflaket. Regjeringens plan bygger på det samme faktaunderlaget, der dette i det hele tatt finnes, som miljøvernernes advarsler. Debatten framover vil handle om hvor stor risikoen er ved petroleumsvirksomhet i disse områdene, ikke om de faktisk er sårbare og utsatte.

BÅDE FREDERIC HAUGE i Bellona, Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet og Rasmus Hansson i World Wildlife Fund kan registrere at regjeringsskiftet har ført til at det nå er en felles erkjennelse at det mangler vesentlig kunnskap om disse havområdene, og om konsekvensene av petroleumsvirksomhet der. De faglige utredningene som tidligere oljeminister Thorhild Widvey holdt hemmelig, er nå offentliggjort som en del av dokumentasjonen både av det vi i dag vet, og av det vi mangler kunnskap om.Statsråd Widvey var den forrige regjeringens svar på miljøstrutsen George W. Bush: som han trodde hun at ved å hemmeligholde, nekte, bestride fakta og stikke hodet i sanden, kom både klimaendringer og miljøvernere til å forsvinne etter hvert sånn at oljeindustrien kunne få viljen sin. Dette var oppskriften på en planlagt katastrofe og en åpen konflikt som den om Alta-utbyggingen for 25 år siden. .Den katastrofen ble avverget av velgerne som ikke fornyet Widveys mandat. Det er mye konfliktstoff igjen, men situasjonsbeskrivelsene og erkjennelsene hos vernere og utbygger er kommet vesentlig nærmere hverandre. Regjeringens plan åpner for dialoger i mange retninger. Ingen av særinteressene får viljen sin helt og fullt.SVs regjeringsforhandlere dro til Soria Moria med et mål om å få Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å godta ideen om petroleumsfrie soner, eller varig vern, som er et mer presist begrep. Hadde det lyktes, ville debatten i dag ha dreid seg om omfanget av et varig vern. Den ville ha vært desperat og uforsonlig. Beslutningene ville ha båret med seg den fullstendige seier eller det totale nederlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men resultatet av denne dragkampen ble at varig vern aldri kom inn i Soria Moria-erklæringen. Dette som var et nederlag for SV og en seier for Arbeiderpartiet, er nå blitt det styrende prinsipp i forvaltningsplanen. Vernet er betinget og avhengig av utfallet i nye vurderingsrunder. Planen søker mest mulig fakta og kunnskap, men som en pågående prosess uten endepunkt. Døra holdes åpen for ny kunnskap og ny teknologi.Kystnære områder innenfor en grense på 35 kilometer er vernet i forvaltningsplanen som skal kontinuerlig oppdateres. Men oljeindustrien er ikke så langt fra å kunne bore innenfor denne sonen fra installasjoner på land. Altså uten at havbunnen punkteres. I dag bores det horisontale brønner fra plattformene i havet opp til 11 kilometer ut før boret vendes nedover i strukturene. Dette var utenkelig og umulig da oljeletingen i Nordsjøen begynte for førti år siden. Da kunne boret kun følge en svak, jevn krumming på sin vei nedover. Det er høyst tenkelig at om ikke lenge kan en installasjon på land bore 35 kilometer og kanskje enda lenger ut, og så ned. Da berøres ikke miljøet i havet i det hele tatt.Det er slike muligheter og perspektiver som fjernet absolutismen fra regjeringens miljøpolitiske profil.

«KAMPEN FORTSETTER», sa WWFs Rasmus Hansson da regjeringen la fram sin plan på fredag, og har selvfølgelig rett. Sammen med sine profilerte vernerkolleger er Hansson blitt en viktig premissleverandør rett inn i beslutningsprosessen. Det er ikke urimelig å se en forbindelse mellom WWFs utspill om særlig sårbare og utsatte områder, og de fargelagte områdene i miljøstatsråd Bjørnøys plan. På samme vis er det ikke urimelig å se en forbindelse mellom Bellonas utrettelig press for å få offentliggjort fagetatenes konklusjoner og statsministerens evne til å stå imot press fra de ivrigste utbyggerne i Nordland Arbeiderparti.Fredag ble ingen god dag for de rene og ranke, men for alle som tror på kompromisser.