Vern vassdrag

Regjeringen har varslet at tiden for nye store vannkraftutbygginger er over. Vi har nådd en grense. Med den vekt de fleste av oss tillegger frie fossefall og elveløp, må terskelen legges høyere for nye inngrep i urørt natur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi har bygd ut mye vannkraft i Norge, og det har hatt stor betydning for sysselsetting og verdiskaping rundt om i landet. Vannkraften har gitt oss en enestående ren kraftforsyning, og vi er en av verdens ledende vannkraftnasjoner. Samtidig har Arbeiderpartiet lange tradisjoner for å ta hensyn til verneinteressene.

Arbeiderpartiet har gått i spissen for vern av mange vassdrag. Det er over 20 år siden striden om Veig og Dagali på Hardangervidda, som vi valgte å verne. Siden har vi fått flertall i Stortinget for vern av mange andre vassdrag. Ofte har dette skjedd etter intens debatt og til tross for sterke ønsker lokalt om utbygging. Det gjelder for eksempel Stryn, Gaular og Rauma.

Tok standpunkt

Vårt ønske om å bevare uberørt natur er enda sterkere i dag. Derfor varslet jeg i nyttårstalen at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over. Jeg varslet samtidig om at regjeringen vil foreslå at vi ikke gjennomfører de planlagte utbyggingene i Saltfjellet.

Det var på tide at noen nå tok standpunkt. Sentrum stemte i sin tid for utbyggingene i Saltfjellet, og sentrumspartiene hadde disse sakene på sitt bord i godt over et år mens de satt i regjering, uten å gjøre noe med dem. Da sentrum kom i opposisjon, ba de om nye utredninger. Det er imidlertid ikke mangel på utredninger som har vært problemet i denne saken, men mangel på beslutningsevne. Derfor sa vi nei til nye utredninger. I stedet tok vi en beslutning om å la være å bygge ut. Jeg vet at dette vekker strid hos mange, særlig i lokalmiljøene. Men jeg er samtidig glad for den brede støtten beslutningen er møtt med.

Nye utbygginger

Regjeringens forslag innebærer ikke at den norske vannkraftepoken er over. Tvert imot vil kraft fra utbygd vannkraft fortsatt utgjøre ryggraden i den kraften vi bruker her i landet.

Forslaget betyr heller ikke at vi sier nei til enhver opprustning og utbygging. Jeg er for eksempel uenig med dem som nå ønsker omkamp om Øvre Otta. En utbygging i Øvre Otta er helt forskjellig fra de prosjektene som regjeringen nå har skrinlagt i Saltfjellet. Det er nesten 15 år siden konsesjonene til utbygging i Saltfjellet ble gitt av Stortinget. Siden den gangen har uberørt vassdragsnatur fått langt større verdi. Jeg tror ikke Stortinget ville gitt de samme konsesjonene i dag. Til sammenlikning ble utbyggingen i Øvre Otta behandlet i Stortinget så sent som i 1999, og verneinteressene ble denne gangen tillagt stor vekt. Alle de seks sideelvene til Øvre Otta vil forbli urørt, og så godt som hele vassdraget vil renne akkurat som i dag. Samtidig vil det være mulig å utnytte et allerede utbygd magasin og andre reguleringer. Denne løsningen er faktisk identisk med det den lokale vernegruppa Vern Øvre Otta gikk inn for i sin høringsuttalelse.

For nye saker vil lista bli lagt høyere når vi vurderer nytten av ny kraft opp mot inngrepene i naturen. Mange er opptatt av Hatteberg-vassdraget. Denne saken ligger nå i Olje- og energidepartementet. Jeg vet at saken engasjerer, og regjeringen vil snarlig ta sin formelle avgjørelse. Det er også stilt spørsmål ved planene om utbygging i Sauda.

Nei til alt

I årene som kommer vil vi trenge mer miljøvennlig kraft. Enkelte er imot alle former for ny energiproduksjon, både gasskraft, vannkraft og vindkraft. Det er en lettvint holdning, fordi det innebærer at vi lar andre land ta miljøbelastningene gjennom å øke importen av mer forurensende kraft. Det er ikke Arbeiderpartiets politikk.

Vi ønsker å legge til rette for produksjon av kraft på en mest mulig miljøvennlig måte. Vi har gitt konsesjoner til utbygging av vindkraft. Vi sier ja til å ta i bruk gass til kraftproduksjon i Norge, fordi vi vil trenge kraften og fordi det vil bidra til reduksjon i de samlede CO{-2}-utslippene i Europa. Vi sier ja til satsing på energiøkonomisering. Og vi sier ja til å ruste opp allerede utbygde vannkraftanlegg og mindre, skånsomme utbygginger.

Norge er en levende energinasjon. Det skal vi også være i framtida. Da må vi greie å kombinere hensynet til miljø med behovet for en trygg og god energiforsyning.