Veronica måtte ha krisehjelp i natt

LILLESTRØM/BREDTVEIT/ULLERSMO (Dagbladet): Per og Veronica klamret seg til hverandre da kjennelsen falt i går. Da juryformannen sa «ja» på spørsmålet om Veronica var skyldig, lød skriket hennes helt ut i gangen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Nå vil jeg ikke leve lenger, sa Veronica, som i natt fikk ekstra tilsyn i fengslet. Også ektemannen Per blir tilbudt krisehjelp.

Etter å ha ventet i mer enn et døgn, orket ikke ekteparet å gå ut i rettssalen for å høre juryens avgjørelse. Mens deres svartkledde forsvarere satt på første benk, satt Per og Veronica på bakrommet sammen med deres nære støttespillere - privatetterforsker Harald Olsen og kontorsjef Berit Holm. Ekteparet holdt rundt hverandre da juryformannen sa «ja» på alle de tolv spørsmålene som omhandlet Per og Veronica. Juryformannens lavmælte «ja» sendte ekteparet rett inn i fengsel.

- Det er ikke mulig at dette kan skje i Norge, var ekteparets umiddelbare og samstemmige reaksjon.

Brøt sammen

- Hun brøt helt sammen, og ønsker ikke å leve lenger, sier hennes forsvarer Heidi Ysen.

Ekteparet Orderud har ikke ønsket å diskutere muligheten for at de kunne bli dømt. For dem fantes det bare ett mulig resultat: frifinnelse. Men Ysen hadde uten at Veronica visste om det bedt om å ha fagfolk i beredskap dersom hun og ektemannen skulle bli dømt.

- Vi er bare advokater, og kan ikke ta på oss dette ansvaret alene, sier Heidi Ysen til Dagbladet.

Veronicas faste psykiater, Svein Haugsgjerd, har sagt seg villig til å ta vare på Veronica Orderud gjennom hele påsken. De siste nettene har de ansatte på Bredtveit kvinnefengsel kommet på uanmeldte besøk til Veronica om natta.

Det ekstra tilsynet, for å se til at hun ikke skader seg, vil fortsette.

- Jeg er veldig bekymret for hva Veronica kan finne på nå, sa en alvorstynget Heidi Ysen.

Medfanger ropte

Klokka 19.13 i går kjørte Veronica inn bak murene i Bredtveit fengsel. Rett bak fulgte søsteren Kristin, i en annen politibil. I baksetet på den første bilen lå en sammensunket Veronica Orderud i armene til sin forsvarer Heidi Ysen.

Advokaten holdt tett rundt Veronica, og støttet henne deretter de tunge trinnene opp trappa til den dystre murbygningen mens noen av hennes medinnsatte hang ut av vinduene og ropte mot henne. De kommende åra kan ikke Veronica Orderud gå inn eller ut ei eneste dør uten at noen andre låser opp for henne.

Etter å ha trøstet sin klient i to timer i besøksrommet på Bredtveit kvinnefengsel, sørget fengselsreglene for at Heidi Ysen måtte forlate den sønderknuste 30-åringen.

- Jeg har tillit til at de gjør jobben og passer på henne, sa Ysen til Dagbladet før hun dro hjem i går kveld.

Hun forteller at Veronica har vært utsatt for et umenneskelig press, som bare tiltok i det lange døgnet hvor juryen holdt hennes skjebne i sine hender.

- Én ting har holdt henne oppe siden juni i fjor: Tanken på frifinnelse. Hun har sagt at «uskyldige kan jo ikke bli dømt». Nå raser alt rundt henne, hun har ingenting å leve for lenger, sier Ysen.

Ville være aleine

Psykiater Svein Haugsgjerd kommer i dag tidlig til fengselet. Veronica møter ikke i retten i dag.

- Har Veronica diskutert kjennelsen med Per?

- Det har hun, uten at jeg vil si om hva.

Ektemannen Per vil også i tida framover bli tilbudt krisehjelp, men i går kveld satt han aleine på varetektscella ved Ullersmo landsfengsel.

- Per ville være aleine, men han ga oss ikke noen begrunnelse. Hans liv er i grus. Å få en slik dom i en alder av 48 år, er å få livet ødelagt. Vi må innse at han risikerer 21 års fengsel. Skjer det, vil han være langt oppe i 60-åra når han kommer ut. Akkurat nå er alt svart, sier hans forsvarer, advokat Cato Schiøtz, til Dagbladet.

- Hva med gården?

- Det er ikke noen framtid for Orderud gård. Det er bare å slakte kuene, svarer Schiøtz.

- Ødelagt liv

Per så i bakken da han satte seg inn i bilen som tok ham bort fra trykkokeren Åråsen stadion. Mens Akershus-kvelden skumret satt Per aleine i baksetet på politiets stasjonsvogn.

Klokka 19.10 svingte han igjen inn på Ullersmo landsfengsel. Det fantes ikke lenger håp igjen i øynene som stirret stivt ut i lufta mens jernporten gled sakte opp. Så steg han ut i de to iskalde plussgradene som kom blåsende nordfra.

- Vi hadde langt fra regnet med at han ble dømt. Det tror jeg Per heller ikke hadde regnet med. Vi må nå som advokater prøve å yte menneskelig bistand til en mann som har fått livet sitt ødelagt, sier Cato Schiøtz.

KNUST: Veronica Orderud orket ikke å være i rettsalen da kjennelsen ble kunngjort. Hun og ektemannen Per satt på bakrommet. - Jeg er veldig bekymret for hva Veronica kan finne på nå, sier Veronicas forsvarer Heidi Ysen