Fugleøya Runde:

- Verre enn noen gang

I over ti år har naturfotograf Roger Brendhagen besøkt «fugleøya» Runde. Nå gruer han seg til synet som møter ham der, fordi han mener at fuglereirene har blitt til rene dødsfeller av søppel.

SØPPEL: Naturfotograf Roger Brendhagen gruer seg til å besøke "fugleøya" Runde. Bilder: Roger Brendhagen. Illustrasjonsvideo: NTB. Reporter: Magnus Paus Vis mer
Publisert

- Noen av fuglene henger der etter et bein, en vinge eller fra hodet. De spreller litt, også dør de.

- Andre har ligget der lenge. Det er bygget reir på generasjoner av døde fugler.

Det er naturfotograf Roger Brendhagen som beskriver noe av det han observerte, da han tidligere i sommer ankom den lille øya Runde, som ligger ytterst ute i havgapet i Herøy på Sunnmøre.

DØDE FUGLER: Noen av fuglene så ut til å ha vært døde lenge, andre var ferske dødsfall, ifølge Brendhagen. Foto: Roger Brendhagen
DØDE FUGLER: Noen av fuglene så ut til å ha vært døde lenge, andre var ferske dødsfall, ifølge Brendhagen. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

Reir av søppel

I hekkesesongen, fra februar til august, huser Runde mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv, og hvert år reiser Brendhagen til øya, for å fotografere det unike fuglelivet der.

I løpet av de over ti åra han har besøkt øya, har imidlertid noe der endret seg drastisk.

Rundes kjente fuglefjell, som beskrives som det mest artsrike sjøfuglstedet i Skandinavia, har nær sagt skiftet farge. Havsulen, som har og bygger reirene sine der, har for hvert år som har gått, oppgradert reirene sine med søppel.

ILLE: Synet som møtte naturfotograf Roger Brendhagen da han ankom øya Runde tidligere i sommer, er i følge ham «verre enn noen gang». Foto: Roger Brendhagen
ILLE: Synet som møtte naturfotograf Roger Brendhagen da han ankom øya Runde tidligere i sommer, er i følge ham «verre enn noen gang». Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- Dødsfeller

- Reirene består av not, fargerike garn, taurester og diverse plast, sier Brendehagen.

Ifølge ham har mange av reirene, som følge av dette, blitt til rene dødsfeller for arten.

- Da jeg var der i sommer datt det døde fugler ned, som smalt i sjøen bare noen meter fra båten jeg var i. Det nær sagt regnet død fugl, sier naturfotografen.

- DØDSFELLER: Alt søppelet har gjort fuglenes reir til rene dødsfeller, mener Brendhagen. Foto: Roger Brendhagen
- DØDSFELLER: Alt søppelet har gjort fuglenes reir til rene dødsfeller, mener Brendhagen. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- Verre og verre

Brendhagen anslår at rundt 90 prosent av havsule-reirene på Runde nå er laget av søppel.

- Det blir bare verre og verre. Nå er det verre enn noen gang, sier han, og forteller at han nå gruer seg til synet som vil møte ham under den årlige turen til Runde.

- Jeg blir lei meg når jeg ser ferske fugler henger der, eller fugler som har hengt der i flere år.

Likevel vil han ikke slutte å dokumentere utviklingen.

- Som naturfotograf er det min jobb ta de fine bildene, men også de stygge, fordi de viser hvor ille det har blitt, sier han.

GARN: Brendhagens inntrykk er at det er garn som i størst grad tar livet av fuglene. Foto: Roger Brendhagen
GARN: Brendhagens inntrykk er at det er garn som i størst grad tar livet av fuglene. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- Innvirkning

Brendhagens opplevelse er at det er garn som i størst grad tar livet av fuglene.

- Tau er ikke så farlig, men garn er det lett å vikle seg inn i, for eksempel når fuglene skal lande i reirene sine i med - eller motvind, sier han.

Han beskriver resten av øya Runde som ryddig, og mener frivillige og andre har gjort en god jobb med plastrydding i naturen der.

- Men det hjelper ikke havsulene, for de henter byggematerialet til reirene sine fra sjøen, sier fotografen.

Han mener at bildene fra fuglefjellet kan illustrere hvor mye plast og søppel det er under havoverflaten.

- Vi hører ofte om at det er mye mikroplast i havet, men det ses jo ikke. Disse bildene gir en mye større innvirkning. Det slår folk i magen, tror han.

REIR BLANT DØDE: Ifølge Brendhagen har noen av havsulene bygget videre på reira der det fra før er døde fugler. Foto: Roger Brendhagen
REIR BLANT DØDE: Ifølge Brendhagen har noen av havsulene bygget videre på reira der det fra før er døde fugler. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- Må slutte

Brendhagen sier at dette også er inntrykket han sitter igjen med når han holder foredrag.

- Noen blir så lei seg at de nesten begynner å gråte. De lurer på hva de kan gjøre for å hjelpe til.

- Hva svarer du da?

- At vi må slutte å forsøple havet.

Han legger til at han også har møtt motbør når han har fortalt om hvor alvorlig han mener situasjonen er.

- Akkurat havsulen ser ut til å greie seg som art, men har vi råd til å miste noen fugl, liksom? Har vi råd til å kaste bort en prosentandel av en art, fordi det er så mye plast i havet at vi bare skal gi opp?

Brendehagen mener fiskerinæringa i all hovedsak er skyld i problematikken han belyser, og etterlyser strengere returordninger for fiskebruk.

- Jeg tror mange yrkesfiskere gir litt faen. Og når vi vet at fiskerinæringa står for 90 prosent av plastforsøplingen i havet, må det også stilles strengere krav til denne næringa om å ikke forsøple havet, og å sette inn egne ressurser for å rydde det, mener han.

GRUER SEG: Naturfotografen sierr at han nå gruer seg til synet som vil møte ham under den årlige turen til Runde. - Jeg blir lei meg når jeg ser ferske fugler henger der, eller fugler som har hengt der i flere år, sier han. Foto: Roger Brendhagen
GRUER SEG: Naturfotografen sierr at han nå gruer seg til synet som vil møte ham under den årlige turen til Runde. - Jeg blir lei meg når jeg ser ferske fugler henger der, eller fugler som har hengt der i flere år, sier han. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- Ingen søppelplass

Informasjonsleder Jan-Erik Indrestrand i Norges Fiskarlag sier til Dagbladet at de er godt kjent med problematikken på Runde, og sier at det man ser der er noe ingen ønsker seg.

- Hvem ønsker seg det? Det som kreves for å unngå dette er en bevissthet fra oss alle om at vi aldri skal kaste søppel i naturen. Slik bør det være over alt i alle deler av samfunnet, sier Indrestrand.

Han fortsetter:

- Erkjennelsen om at havet ikke er en søppelplass er vi svært opptatt av, og at fisken vi spiser skal være sunn og at alt er et kretsløp.

Han sier at havstrømmene treffer landet vårt, og både vårt eget og andres avfall kommer til land blant annet ved Runde.

MILJØPROBLEM: Havsulene på Runde bygger reder av søppel de finner i havet. Foto: Roger Brendhagen
MILJØPROBLEM: Havsulene på Runde bygger reder av søppel de finner i havet. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- I hele landet har vi en lang historie av menneskelig aktivitet, som nå kommer opp av havet, men vi har forsøkt å ta, og skal ta vårt ansvar for dette. Blant annet, for fiskerne, har Norges Fiskarlag utarbeidet en handlingsplan, der man målrettet skal gå på de minste plastfraksjoner, og ha en bevissthet om at ingenting skal på havet, sier han, og legger til at det også kommer bedre ordninger for avfallshåndtering på havnene.

At mye av søppelet som er i havet, i stor grad kan knyttes til aktivitet fra fiskerinæringa og sjømatnæringa, er uomtvistelig, ifølge Indrestrand - men at svært mye nok er gamle synder og ikke praksis i dag, ifølge ham.

- At det å dumpe søppel i havet har vært praksis før betyr ikke at det er det samme i dag. Tvert imot. Fiskefartøy leverer ofte mer avfall enn sitt eget fordi vi får gamle synder i redskapen. Vi kan likevel alltid bli bedre, derfor må vi som næring arbeide for at det sitter i ryggmargen at avfall ikke skal på havet, mener Indrestrand, og forteller at Fiskarlaget har tatt initiativ til en ny internasjonal ISO-standard for håndtering av avfall om bord på fiskefartøy, som vil bli ferdigstilt nå i august.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer