Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Verre enn under Golfkrigen

- Amerikanske tv-stasjoner er mer trangsynte og forutinntatte nå enn under Golfkrigen, hevder den amerikanske medieanalytikeren Steve Rendall.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han er talsperson og senior-analytiker hos New York- baserte FAIR (Fairness and Accuracy In Reporting) som publiserer mediekritiske rapporter og kartlegger overtramp og svakheter hos mediene. FAIR er en av de viktigste uavhengige mediekritiker-institusjonene i USA.

Rendall mener at faktiske feil, mangel på debatt, manglende kontekst og krigshissing nå preger amerikanske medier. Men det er mindre araberhets og fremmedfrykt enn før, og avisene klarer seg langt bedre enn tv.

- Etter invasjonene i Grenada og Panama, etter Golfkrigen og bombingen av Beograd innrømmet amerikanske medier at de ble «lurt» og styrt av Pentagon. Likevel ser vi den samme sensuren i dag, forklarer Rendall.

I ettertid har mediedekningen av Golfkrigen stått som et skrekkeksempel på styrt og sensurert journalistikk. Flere medieforskere og journalister har forklart hvordan journalistene ble guidet av amerikanske myndigheter og fortalt hva de kunne rapportere (såkalte «reine» bomber, som bare traff militære mål) og hva de ikke kunne ringe hjem om (sivile ofre, mislykkede angrep og tap av allierte soldater). Ifølge FAIR gjentar historien seg, men nå i en verre utgave.

FAIR jobber aktivt for å bistå og beskytte journalister som utsettes for bindinger og sensurpress. Dagbladet ba dem oppsummere den amerikanske mediedekningen av terrorangrepene og bombingen av Afghanistan.

Krigshissing

Kravet om W-A-R har dominert avisforsidene i ukene etter angrepene. «Bomb someone, goddamnit!» skrek en radiovert, og flere kommentatorer og journalister har høylytt krevd at USA skal bombe Afghanistan - og gjerne andre «terroriststater» i samme slengen.

Også i avisenes leder- og kommentarartikler ble det krevd at USA skulle slå massivt tilbake. FAIR kartla lederartiklene til de respekterte avisene New York Times og Washington Post etter angrepene: Blant de 32 lederartiklene i Washington Post som handlet om hvordan USA skulle reagere etter angrepene, krevde 30 krig, mens bare to skisserte andre løsninger. New York Times krevde krig 12 ganger, mens diplomatiske løsninger aldri ble nevnt. Likevel er det ifølge FAIR igjen tv-kanalene som er «verstingen».

- Når intervjuobjektene i tv-studioene består av generaler som blir intervjuet av eksgeneraler, og hendelsene deretter blir kommentert av ekspertkommentatorer som alle har hatt sentrale posisjoner i amerikansk utenrikspolitikk, er det ikke rart at budskapet fra studio blir ensidig for bombing og krig, sier Rendall, som kritiserer det FAIR mener er en «nærmest total mangel på kritisk debatt».

FAIR kritiske

FAIR er sterkt kritiske til at fredsforskere, eksperter på internasjonal rett og motstanderne av bombingene ikke slipper til i mediene og dermed mister muligheten til å påvirke opinionen.

Den 10. oktober gikk toppsjefene i de største amerikanske tv-selskapene ABC, CBS, NBC, Fox og CNN åpent ut og sa at de er «patriotiske». Etter samtaler med sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice hadde de blitt enige om å følge Bush-administrasjonens retningslinjer for dekningen av Osama bin Laden og al-Qaida av sikkerhetsmessige hensyn. «Når vi skal avgjøre hva vi skal sende, kommer vi til å rådføre oss med myndighetene,» sa CNN i en offisiell uttalelse samme dag. FAIR er prinsipiell motstander av at mediene godtar restriksjoner fra myndighetene.

- Når mediene samarbeider med myndighetene, har vi ikke lenger en fri presse. Bare det at de største mediene godtok myndighetenes ordre uten debatt, er et varsku. Hvordan kan mediene dekke en konflikt så lenge de åpent støtter den ene parten? Hvordan kan de drive kritisk journalistikk så lenge både tv-skjermen og de selv er dekket av amerikanske flagg? spør Rendall.

FAIR frykter at Pentagon også i denne konflikten dikterer de journalistene som får innpass innenfor de militære sperringene, slik at den eneste versjonen som kommer ut av Afghanistan, også denne gangen er Pentagons.

Historiefri sone

Analytikerne er mest bekymret over at mediene i liten grad forsøker å forklare bakgrunnen for terrorismen og USA-hatet.

- Så lenge mediene ikke setter terroristangrepene inn i en historisk og politisk sammenheng, fortsetter de fleste amerikanere å tro på president Bushs lettvinte uttalelser om at de angrep Amerika fordi vi er «frihetens» og «demokratiets» land, sier talsperson Steve Rendall.

- De forstår ikke bakgrunnen for den generelle motstanden mot USA i Sentral-Asia og Midtøsten fordi mediene ikke forteller disse historiene. Ikke det at FAIR forsvarer terrorisme på noen måte, men for å prøve å forstå det som har skjedd og unngå liknende i framtida, må vi jo våge å spørre «hvorfor oss», sier Rendall. FAIR mener mediene svikter publikum og informasjonsplikten når de ikke forklarer hvorfor. Men det finnes lyspunkt:

- Særlig New York Times og Los Angeles Times har forsøkt å sette terror-angrepene inn i en større sammenheng. En positiv begynnelse, sier Rendall.

Mot fremmedhat

Selv om FAIR er kritiske til mye av mediedekningen, ser de også positive trekk i forhold til tidligere internasjonale konflikter, særlig i avisene.

- Under Golfkrigen og etter bombingen i Oklahoma i 1995 var det flere angrep på amerikanske arabere, og denne lynsjestemningen ble støttet i mediene. Denne gangen har de vært mye flinkere til å nyansere bildet av «fienden». Avisene, men også til en viss grad tv-stasjonene, har flere ganger gått aktivt ut mot araberhat og forsøker å skjerme den arabiske minoriteten mot hevnaksjoner. Også myndighetene har advart mot fremmedhat, og dette er en positiv utvikling, sier Rendall.

- Vi har også fått nye, uavhengige medier som kan gi et annet bilde av hendelsene. Under Golfkrigen hadde CNN regelrett monopol på sendingene fra Irak og Saudi-Arabia, men denne gangen får de store tv-kanalene konkurranse fra en rekke uavhengige publikasjoner på Internett og den arabiske tv-kanalen Al-Jazera, sier han.

Latterliggjort

- Er den amerikanske motstanden mot bombing økende, slik at vi ser begynnelsen på en motkultur?

- Det har allerede vært fredsdemonstrasjoner ved de fleste universitetene og i byer over hele landet. Hundretusenvis av mennesker har demonstrert mot bombingen i Afghanistan, problemet er at disse protestene blir marginalisert og latterliggjort i mediene. Fredsdemonstrantene blir som oftest presentert som om de vil la terroristene slippe ustraffet, at demonstrantene ønsker diplomatiske løsninger gjennom FN og internasjonal lov, blir ikke rapportert. For å ta et eksempel: Da New York Times dekket en demonstrasjon i Washington DC med om lag 7000 deltakere, skrev de at «noen hundre» demonstranter møtte opp, og det eneste bildet fra demonstrasjonen var plakaten til en motdemonstrant med teksten «Slutt å støtte Osama bin Laden», forklarer Rendall. Likevel tror FAIR at kritikken etter hvert vil øke, også fra mediene:

- I det siste har europeiske aviser trykt kritiske artikler som spør hva vi egentlig har oppnådd med bombingen. Snart vil forhåpentligvis også mediene her kreve andre resultater av bombene enn drepte sivile, sier Steve Rendall.

GEORGE W. BUSH I ALLE KANALER: Medieanalytiker Steve Rendall hos FAIR er svært kritisk til patriotiske amerikanske mediers dekning av bombingen i Afghanistan.Foto: AP/Scanpix

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!