Verre enn verst

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • President George W. Bush takket den hjemvendte utenriksminister Colin Powell for hans innsats for fred i Midtøsten, og summerte resultatet av amerikansk skytteldiplomati på denne måten: Yassir Arafat og palestinske myndigheter må gjøre mer for å stoppe terroren, arabiske ledere må gjøre mer for å presse Arafat og Israels statsminister Sharon må fortsette tilbaketrekningen fra Vestbredden. Med andre ord: det meste er som før Powell kom på besøk, bare med enda mindre håp om snarlig fred.
  • Tilbake sitter en rasende Yassir Arafat i husarrest, og nesten like rasende arabiske ledere i Egypt, Saudi-Arabia og Jordan. Palestinernes ledere håpet som så mange ganger før på amerikansk hjelp. Nå ser de skriften på veggen. De vet at Sharon vil ha Arafat og hans menn ryddet av veien, nå vet de også at USA ikke ser seg i stand til, eller ønsker å hindre Sharon. 24 timer etter at Powell forlot Israel, ga Sharon beskjed om at palestinernes leder skal isoleres så lenge Israel finner det nødvendig. Når USA ikke kan få Sharon til å akseptere Arafat som eneste mulige motpart på palestinsk side, kan ingen gjøre det. Det vet Arafat, og det vet Sharon.
  • Powell hadde en håpløs oppgave. Han kom for seint, og han hadde for lite i bagasjen. En fast bestemt Sharon må presses hardt for å trekke sine styrker tilbake. Men Powell hadde ikke mandat til å presse Sharon. Til det er støtten til Israel for stor i Det hvite hus, og resultatet er verre enn verst. Når verdens eneste supermakt ser ut til å kaste kortene, er det ingen igjen til å plukke dem opp. Verdens mest eksplosive konflikt driver i øyeblikket sidelengs uten politisk styrefart. Sharon har grønt lys til å fortsette der han slapp før Powell kom. En hel verden holder pusten i påvente av neste selvmordsbombe, og Sharons militære svar. Ingen spør seg om det kommer nye selvmordsbomber, men når og hvor de vil sprenges.