Eksperter til Dagbladet:

Verre i dag enn i vår

NUPI-forsker Julie Wilhelmsen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener at det virker å være vanskeligere for Russland og Ukraina å komme fram til en forhandlingsløsning i dag enn det var i vår.

VANSKELIGERE I DAG: Ekspertene mener at det virker å være vanskeligere for Russland-president Vladimir Putin og Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj å forhandle seg fram til en løsning i dag enn det var i vår. Foto: Sergei Karpukhin / Reuters / NTB
VANSKELIGERE I DAG: Ekspertene mener at det virker å være vanskeligere for Russland-president Vladimir Putin og Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj å forhandle seg fram til en løsning i dag enn det var i vår. Foto: Sergei Karpukhin / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI mener at det nå virker å være vanskeligere å komme til en forhandlingsløsning mellom Russland og Ukraina enn det var i vår, noe forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier seg enig i.

- Det er ingen vilje til å inngå kompromiss på noen side. Tidligere president Dmitrij Medvedev har nettopp uttalt at selv om Ukraina skulle droppe sin formelle søknad om Nato-medlemskap, vil det ikke være nok for Russland, sier Wilhelmsen til Dagbladet.

- De kommer til å fortsette sin militærkampanje til målet er nådd. Selv om det fremdeles er uklart akkurat hva dette målet består i nå og det kan tenkes å være «begrenset» til å omfatte Donbas, Krim og kanskje ei «landbru» sørøstover til Krim, vil Moskva aldri akseptere et tap av Krim.

MÅ VENTE: Russlands president ser ikke fornøyd ut før møtet med den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan. Vis mer

Dette begrunner Wilhelmsen med at den strategiske Svartehavsflåten ligger på Krim-halvøya, og at det var enormt populært blant den russiske befolkningen da Krim ble annektert og innlemmet i Russland i 2014.

- Vi ser også hvordan russiske myndigheter er i ferd med å knytte okkuperte deler av Donbas inn i Russland rent institusjonelt og praktisk. Dessuten tror Kreml at de må levere på den folkelige opinionen de selv har skapt om at «Krim og Donbas er russisk». De har gjort dette til et eksistensielt spørsmål for Russland.

SENIORFORSKER: Julie Wilhelmsen ved NUPI. Foto: Heiko Junge / NTB
SENIORFORSKER: Julie Wilhelmsen ved NUPI. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Forsvarssjefen enig

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier til Dagbladet at han er enig i at det virker å være vanskeligere å komme fram til en forhandlingsløsning mellom Russland og Ukraina nå enn i vår.

- Militært sett synes det akkurat nå som krigen blir mer og mer statisk og at ingen av sidene har stor framgang. En fastlåst stillingskrig kan på den ene siden føre til mindre rom for forhandlinger, på den andre siden er forhandlinger uansett viktige, vurderer Kristoffersen og legger til:

- Hvis situasjonen blir låst på begge sider så kan det i seg selv også åpne for forhandlinger. Militære løsninger alene er sjelden svaret på krig og konflikter.

Kristoffersen konkluderer:

- Jeg er enig med Wilhelmsen, akkurat nå ser det ut til å være vanskelig å finne rom for direkte forhandlinger mellom Ukraina og Russland.

FORSVARSSJEF: Eirik Kristoffersen. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB
FORSVARSSJEF: Eirik Kristoffersen. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB Vis mer

Ukrainas mål har endret seg

Wilhelmsen mener også at det på nåværende tidspunkt er for få økonomiske insentiver til å stoppe krigen og forhandle.

- Oljeprisen har økt og Russland tjener fremdeles gode penger på sin energi. Russisk økonomi klarer seg bedre enn forventet i møte med sanksjonsregimet. Det er få tegn til et folkelig press i Russland for å stoppe krigen foreløpig og Putin-regimet ser ikke ut til å rakne med det første.

Seniorforskeren trekker også fram at Zelenskyj har snudd om Krim.

- På ukrainsk side har også de uttalte målene endret seg. I april 2022 uttalte Zelenskyj at man ikke ville ta tilbake Krim med makt og at denne saken skulle løses med forhandlinger over de neste 10-15 åra, sier Wilhelmsen og fortsetter:

- I de siste ukene derimot har ledelsen i Kiev konstatert flere ganger at de ønsker å ta Krim tilbake med militær makt og vi har alt sett en rekke aksjoner som rammer for eksempel russiske våpenlagre på Krim.

MISSIL: Vladimir Putin talte på den årlige feiringen av marinen i St. Petersburg, og presenterte planen for det nye «supervåpenet» Tsirkon-missilet. Video: AP / Reuters Vis mer

Vestens støtte

Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj har rett og slett sagt at krigen i Ukraina er over når Krim har blitt frigjort. Derfor har Dagbladet spurt NTNU-professor Jo Jakobsen om hvorvidt han tror at Vesten er villig til å fortsette sin støtte til Ukraina fram til en eventuell frigjøring av Krim.

- I utgangspunktet vil nok vestlige land støtte Ukrainas standpunkt, men samtidig vil de nok være klar over at det er mer realistisk at Ukraina må innse at Krim ikke kommer til å tilbakeføres i en endelig forhandlingsløsning med mindre det skjer radikale endringer på bakken, sier Jakobsen til Dagbladet.

Vesten har gitt Ukraina missilsystemet HIMARS, som vanligvis har en rekkevidde på omkring 85 kilometer. Dette er imidlertid ikke nok til å ramme mål i Russland eller på Krim fra frontlinjen.

- Som følge av dette virker det som at Vesten ikke har noen overdreven tro på at Krim kan tilbakeføres til Ukraina igjen. Ukrainas mål virker å være langt mer ambisiøse enn Vestens mål, vurderer Jakobsen.

PROFESSOR: Jo Jakobsen ved NTNU. Foto: Foto: Elin Iversen / NTNU
PROFESSOR: Jo Jakobsen ved NTNU. Foto: Foto: Elin Iversen / NTNU Vis mer

- Ikke lenger press

Avslutningsvis forklarer NUPI-forsker Wilhelmsen hva hun mener at har endret seg siden i vår, som har endret forutsetningene for å komme fram til en forhandlingsløsning.

- Ukrainerne har kjempet godt og slått tilbake det russiske angrepet og de har mottatt formidabel våpenhjelp og fasilitering av krigføringen fra USA og andre vestlige stater. Det er ikke lenger noe press fra vestlige ledere om å kjøre en forhandlingslinje overfor Russland, sier Wilhelmsen.

- Hvordan påvirker det krigen?

- Dette gjør at krigen drar ut og at mange fler menneskeliv kommer til å gå tapt.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer