Verre skal det bli

I Sem-erklæringen sier regjeringen at den vil styrke kommuneøkonomien. Det rimer ikke med det vi hører.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HØRT DET FØR? At kommunene har så dårlig råd at de må kutte i skoletilbudet og eldreomsorgen? Og at kommunalminister Erna Solberg sier at kommunene likevel ikke kan vente større overføringer fra staten i år. Vi innbyggere trekker på skuldrene og tenker at det blir vel en råd.

Først lenge etter at protestene fra landets ordførere er neglisjert, kommer regninga. Da merker vi, innbyggerne, følgene: dyrere - ikke billigere - barnehager, dårligere skoletilbud, dårligere eldreomsorg, høyere kommunale avgifter etc. Dette skjer til litt forskjellige tidspunkter i de enkelte kommuner. Og den enkelte kommunes innbyggere konfronterer sine respektive folkevalgte gjennom sine lokale medier. Det blir ordføreren og rådmannen som må ta skyllebøttene. De forklarer at Stortinget har pålagt kommunen flere oppgaver enn det kommunen kan rå med. Men det blir liksom ingen riksstorm av det, ettersom følgene kommer i form av lokal nedbør og at hver og en av oss lydig tilpasser oss situasjonen. Egentlig har ikke innbyggerne noen klar adresse for sine klager. For kommunepolitikerne klager på regjeringen og regjeringen på opposisjonspartiene.

I ÅR VISER Erna Solberg for eksempel til at opposisjonspartiene har påtvunget regjeringen en kostbar prisreform i barnehagene. Hun anklager også kommunene for å ha gitt sine ansatte for mye i lønnsøkning i fjor, noe som også medfører store pensjonsutgifter. Men ikke alle kommuner sliter, sier Erna. Frp-ordfører Terje Søviknes i Os har fått det til. Og Trondheim kommune, hvor Høyre har ordføreren, har fått det til. Riktignok har Trondheim solgt et kraftverk nylig, men likevel. Halvdan Skard i Kommunenes Sentralforbund minner om at det var staten, dvs. regjeringen, dvs. Erna som ga lærerne tidenes lønnsøkning som kommunene må betale. Og det er jo heller ikke lenge siden politikerne var rørende enige om at det trengtes et lønnsløft blant viktige grupper i offentlig sektor hvis man skulle klare å rekruttere og beholde dem. Men nå har pipa fått en annen lyd.

DETTE MØNSTERET gjentar seg år etter år. På bestemte tidspunkter får vi reelle, men medietilpassede konflikter mellom rikspolitikere og Kommunenes Sentralforbund. Det skjer i forkant av budsjetter, fordi kommunene og opposisjonspartiene gjerne vil påvirke regjeringen til å gi litt mer penger enn de har tenkt å gi. På disse tidspunktene støtter opposisjonspartiene kommunene, siden de er kritiske til regjeringen. Resultatet av kampene avhenger av om regjeringen får flertall for sitt opplegg, eller om de må bøye av for opposisjonen. Uansett vil det etter hvert stilne av, slik at rådmennene kan trekke seg tilbake og regne ut den eksakte regninga til hver enkelt. Imens har vi fått styrket vår oppfatning om at det står dårlig til med kommunene, den offentlige velferden og politikerne.

I ÅR ER DET egentlig verre enn som så. Det som i høykonjunkturer berger slunkne kommunekasser og kompenserer for stramme bevilgninger, er litt høyere skatteinntekter. I år blir skatteinntektene lavere, siden næringslivet sliter og ledigheten stiger. Dessuten har Kommunal Landspensjonskasse (KLP), som i gode år betaler pensjonspremien for kommunalt ansatte gjennom avkastning på sine investeringer, bestemt at dette nå er slutt. Heretter skal eventuell avkastning på KLPs pengeplasseringer først og fremst gå til å bygge opp ny bufferkapital i selskapet. Kommunene må betale sine pensjonsforpliktelser selv. Vi aner at situasjonen i kommunene vil bli stadig verre i månedene som kommer.

MEN KANSKJE kommer Kjell Magne Bondevik med en utstrakt hånd. I Sem-erklæringen har jo regjeringen sagt at den vil styrke kommuneøkonomien. Dessuten er det kommunevalgkamp i høst. Da pleier regjeringer ofte være litt mer rundhåndet enn ellers. Og når næringslivet sliter, er det gammel keynesiansk lærdom at det offentlige må bruke litt mer for å holde hjulene i gang. Det eneste problemet er at sentralbanksjef Svein Gjedrem har sagt at politikerne må føre en fortsatt stram finanspolitikk hvis han skal sette ned renta. Dessuten gir skattelette og rentekutt alltid større overskrifter enn kommunejammer. Vi ser dilemmaet ditt, Kjell Magne. Det har vi gjort hele tida.