Anklager Kina for «trakassering»:

Verste noensinne: - Kan gå galt

Lørdag satte Kina en skremmende rekord. Søndag svarte USA med knallhard kritikk. Mandag kom Kinas nådeløse svar. - Psykologisk krigføring, sier ekspert.

DYSTER REKORD: Den ene dystre rekorden etter den andre er blitt slått de siste dagene. På mandag fløy 52 kinesiske krigsfly mot Taiwan - det høyeste antallet noensinne. Foto: Reuters / NTB
DYSTER REKORD: Den ene dystre rekorden etter den andre er blitt slått de siste dagene. På mandag fløy 52 kinesiske krigsfly mot Taiwan - det høyeste antallet noensinne. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert

Det begynte på fredag, og siden da har alarmen gått nesten kontinuerlig i regionen hvor verdens største maktkamp pågår.

Overordnet er det en konflikt mellom verdens største supermakt USA og den gryende supermakten Kina. Kampen foregår i Kinas bakgård, og i midten står Taiwan, som ønsker selvstendighet og frykter en kinesisk invasjon.

- Det er tre ulike måter å se på dette. For det første kan det være psykologisk krigføring gjennom en maktdemonstrasjon. For det andre kan det være en form for signalisering til Taiwan og omverdenen, særlig USA. For det tredje kan det rett og slett være forberedelser før en invasjon, selv om det er mindre sannsynlig, sier Jo Jakobsen, professor ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk, til Dagbladet.

KINA: Kinas president Xi Jinping kom med kraftige advarsler i en flammende tale under en nøye regissert markering av Kommunistpartiets hundreårsjubileum. Video: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

Rekord på rekord

Nesten daglig det siste året har Kina sendt krigsfly mot Taiwan. Alle har fløyet i Taiwans egenerklærte interesseluftrom - Taiwans såkalte ADIZ (Air Defense Identification Zone).

Når et luftfartøy beveger seg inn i dette luftrommet, krever Taiwan at fartøyet identifiserer seg selv. Når det ikke skjer, går alarmen til det taiwanske luftforsvaret.

På fredag ulte alarmen nok en gang.

I anledning Kinas nasjonaldag sendte kinesiske myndigheter til sammen 38 krigsfly - over 30 jagerfly og flere bombefly - mot Taiwan.

Dagen etter, på lørdag, økte Kina innsatsen og sendte 39 krigsfly mot Taiwan - det høyeste antallet noensinne.

KRITISK: Etter et møte med USAs president Joe Biden tirsdag, gikk Natos generalsekretær Jens Stoltenberg hardt ut mot Kina. VIDEO: Vegard Kvaale. Vis mer

USA langet ut

Etter lørdagens illevarslende rekord gikk USA søndag kraftig ut mot Kina. I en uttalelse anklaget Joe Bidens regjering kinesiske styresmakter for å oppføre seg både «provoserende» og «destabiliserende» overfor Taiwan.

«Vi er veldig bekymret for Kinas provoserende militæraktivitet nær Taiwan», het det i uttalelsen fra det amerikanske utenriksdepartementet.

Taiwan gikk på sin side ut og anklaget Kina for «trakassering», skriver NTB.

Så kom mandagen og en ny alarm gikk i Taiwan. Kinas nådeløse svar var klart:

Hele 52 krigsfly beveget seg mandag ettermiddag norsk tid inn i Taiwans ADIZ-luftrom, ifølge det taiwanske forsvarsdepartementet.

Igjen ble en dyster rekord satt.

NEKTET: Kinas utenriksminister nektet å vedgå at coronaviruset oppsto i Kina. Video: Regjeringen.no Vis mer

«Fryktelig utmattende»

Kina anser Taiwan for å være en del av Kina, og har som mål å gjenforene Fastlands-Kina med øyrepublikken.

Taiwan ønsker selvstendighet, men tør ikke erklære seg selvstendige fra Kina i frykt for en invasjon. Det er offisiell kinesisk politikk å gjenforene Taiwan med Kina, selv hvis det innebærer å bruke makt.

ADIZ-luftrommet er ikke Taiwansk luftrom, og strekker seg faktisk også over deler av det kinesiske fastlandet.

For Taiwan er Kinas stadige flyginger rundt deres yttergrenser uansett «fryktelig utmattende», forteller NTNU-professor Jakobsen.

- For hver kinesiske flyging må det taiwanske forsvaret faktisk opp i lufta og identifisere dem, på samme måte som Norge gjør når russiske fly beveger seg i samme type luftrom rundt oss, sier Jakobsen.

Han forteller at i det øyeblikket Taiwan ikke makter dette, oppstår det et sikkerhetshull i det taiwanske forsvaret og dermed også en implisitt fordel til Kina.

- Da får Kina et psykologisk overtak og det danner seg en oppfatning om militær overmakt. Å gjøre dette hver eneste dag, flere ganger om dagen - det sliter voldsomt, sier Jakobsen.

Dette kan ses på som psykologisk krigføring, mener Jakobsen.

- Dette er et spill der mye ting kan gå galt, sier NTNU-professoren.

NYTT ATOMMISSIL: Eksperter hevder Kinas nye atommissil DF-41 flyr med 25 ganger lydens hastighet, og kan nå USA på bare 30 minutter. Foto: NTB Scanpix. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Kinas budskap: - Vi bestemmer

Alle de kinesiske flygingene kan også være et signal. Fra Kina til Taiwan, USA og resten av verden.

- Budskapet til Taiwan er at de må legge en demper på sine ønsker om uavhengighet, sier Jakobsen.

For drøyt to uker siden sendte Kina 24 jagerfly mot øya som et svar på at Taiwan hadde søkt om å slutte seg til handelsgruppa TPP.

- Handelsavtaler med andre land er noe selvstendige stater bedriver med, og Kina sendte Taiwan et signal om at dette ikke er akseptabelt, sier Jakobsen.

Overordnet er budskapet til verden, og i særdeleshet USA, enkelt:

- Det Kina vil signalisere er: «Her er det vi som bestemmer», sier professoren.

OPPRUSTNING: Kina øker forsvarsbudsjettet med 8,1 prosent. Hvordan bruker de pengene? Svarene får du i denne reportasjen fra CNN. Vis mer

Annonserte sikkerhetspakt

USA er en av Taiwans fremste allierte, men fra 1979, da USA etablerte diplomatiske forbindelser til Kina, og til i år har forholdet vært uoffisielt. Årsaken? USA har ikke ønsket å legge seg ut med Kina.

Men noe av det siste tidligere president Donald Trump gjorde før han forlot Det hvite hus i vanære, var å fjerne USAs selvpålagte restriksjoner fra å ha offisielle relasjoner til Taiwan.

USAs nåværende president Joe Biden har ikke bare valgt å videreføre den konfronterende politikken overfor Kina, men forsterke den.

For noen uker siden offentliggjorde Biden at USA, Storbritannia og Australia har inngått en forsvarspakt. Selv om de ikke sier det rett ut, har pakten til hensikt å konfrontere Kina, som de siste åra har gjort krav på store geografiske områder i Sør-Kina-havet.

At dette har bidratt til Kinas militære maktdemonstrasjon, kan Jakobsen ikke utelukke.

DEMONSTRERER: Hundrevis av politifolk var ute i gatene da folk gikk ut for å demonstrere mot omstridt sikkerhetslov i Hongkong. Video: AP Vis mer

- Militær løsning mer forlokkende

NTNU-professoren kan ei heller utelukke at de mange flygingene i Taiwans ADIZ-luftrom har langt mer dystre undertoner.

- Selv om sannsynligheten er liten kan man ikke utelukke at dette er forberedelser til en invasjon, som kan ligge langt fram i tid. Man kan ikke invadere noe hvis man ikke trener på det, sier Jakobsen.

Han understreker at det er et «worst case»-scenario.

- Det kan jo også tolkes som et ledd i en opptrapping hvor en invasjon er endestasjonen. Jo sterkere Kina blir militært, og det blir de gradvis hele tida, desto større blir Kinas kapasitet til å gjøre noe sånt, sier Jakobsen.

Kina har lenge forsøkt å knytte seg tettere til Taiwan, blant annet gjennom handel og økonomi, men disse forsøkene har ikke lyktes i nevneverdig grad, forteller Jakobsen.

- Da blir denne militære løsningen mer forlokkende i takt med Kinas vekst. På den andre sida er det da nødvendig for Taiwan å tenke sine egne militære kapabiliteter. Da får vi et våpenkappløp med mer spenning. Det er et stort alvor i dette her, sier NTNU-professoren.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer