Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Verste opptøyer siden 1992

Da Los Angeles tok fyr etter frifinnelse i Rodney King-saken.

SKYTER: Her patruljerer i et boligområde i Minneapolis. Video: Privat. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Ikke siden flykrasjet mot Twin Towers i New York 11. september 2001 har presidenten aktivert alarmen for aller høyeste sikkerhetsnivå i Det hvite hus.

President Donald Trump måtte i helga søke dekning i en sikkerhetsbunker.

FIRE SKUTT: St. Louis PD skriver på Twitter at fire politimenn er skutt. Video: Privat Vis mer

Etter sju strake døgn med uroligheter i en rekke amerikanske byer, er dette de mest alvorlige opptøyene i USA siden Rodney King-saken i 1992.

Tirsdag morgen hadde antall arresterte passert 5500 personer. I løpet av de seks døgnene med opptøyer for 28 år siden, ble over 12 000 arrestert.

63 døde, 2 382 skadde og materielle skader for ca. en milliard dollar - nå 10 milliarder kroner - er oppsummeringen etter 1992-opprøret.

I FLAMMER: Los Angeles tok fyr, bokstavlig talt, i seks døgn fra 29. april 1992. Da ble fire politimenn frikjent for vold under under pågripelsen av Rodney King i mars året før. Her er et shoppingsenter satt i brann. Foto: AP/NTB Scanpix.
I FLAMMER: Los Angeles tok fyr, bokstavlig talt, i seks døgn fra 29. april 1992. Da ble fire politimenn frikjent for vold under under pågripelsen av Rodney King i mars året før. Her er et shoppingsenter satt i brann. Foto: AP/NTB Scanpix. Vis mer

Både Rodney King-saken i vestkystens storby Los Angeles og vreden som utløste opptøyene nå, i Minneapolis mandag 25. mai, har samme utgangspunkt. Brutal adferd av politiet mot to fargede menn.

I storbyen i den «norske» delstaten Minnesota for en uke siden med dødelig utfall for George Floyd (46).

Falsk seddel

KJØRER INN I FOLKEMENGDEN: I Minneapolis kunne det endt i katastrofe da en tankbilsjåfør bestemte seg for å kjøre i full fart inn i en svær gruppe på tusenvis av demonstranter. Video: AP Vis mer

Ifølge Minneapolis-avisa Star Tribune startet tragedien med at en butikkeier ringte politiet om at Floyd hadde prøvd å betale med en falsk 20 dollar-seddel. Da patruljen stoppet bilen, fikk politiet mistanke om at Floyd kjørte i ruset tilstand.

En restauranteier i Minneapolis sier til samme avis at George Floyd og den nå drapssiktede politimannen Derek Chauvin må ha kjent hverandre. De jobbet tidvis sammen i tre år som dørvakter i hans nattklubb.

Opptøyene med navn etter Rodney King (1965 - 2012) hadde sin opptakt i mars 1991. En politipatrulje skulle stoppe bilen med King og to kamerater nattestid for å ha kjørt for fort på motorveien utenfor Los Angeles.

Biljakt i 180 km/t

De fryktet å bli tatt for fyllekjøring, og ble først stoppet etter en vill biljakt i over 180 kilometers fart.

En hardhendt pågripelse ble filmet og vist på tv. Det var uvanlig med slik dokumentasjon da, lenge før mobilkameraenes tid.

RODNEY KING: Da han ble løslatt fra fengsel. FOTO: AP/NTB Scanpix.
RODNEY KING: Da han ble løslatt fra fengsel. FOTO: AP/NTB Scanpix. Vis mer

Det var først et år etter at gatene i Los Angeles tok fyr, bokstavlig talt. Det eksploderte 29. april 1992 da de fire politimennene som pågrep King ble frikjent for voldstiltalene.

De verste krigssonene og ødeleggelsene var i en bydel med et flertall innbyggere fra Korea.

Et bakteppe var at en etnisk konflikt mellom de store gruppene asiater og afroamerikanere fyrte opp stemningen i Los Angeles.

Snaue tre uker etter at Rodney King og politifolkene var et tema over hele USA etter tv-bildene av pågripelsen, ble en 15 år gammel afroamerikansk jente skutt og drept av en koreansk butikkeier i Los Angeles.

Flaske juice

Butikkmannen forklarte at han skjøt i selvforsvar, og at 15-åringen hadde forsøkt å stjele en flaske juice.

Det skjedde samtidig med at bakgrunnen til 26 år gamle Rodney King var rullet opp i offentlighet. Han hadde sonet et år i fengsel for ran og vold mot en annen butikkeier, også opprinnelig fra Korea.

Opptøyene nå har spredt seg langt utover Minneapolis, også med demonstrasjoner i store byer som London og Sydney.

Og med president Donald Trump som anfører, har de pågående opptøyene avtegnet kraftig polarisering mellom ytre høyre- og ytre venstre-krefter i amerikansk politikk. Ytterpunktene går langt på siden av de to «statsbærende» partiene Republikanerne og Demokratene.

Trump: - Terror og kupp

Nå twitrer president Trump at den venstreorienterte og antifascistiske Antifa-bevegelsen vil bli erklært som terrororganisasjon. Det varslet han også i fjor høst under kraftige konfrontasjoner i byen Portland mellom høyreaktivister og antifascister.

STORE OPPTØYER: Under de voldsomme demonstrasjonene i Minneapolis ble en politistasjon tent på av demonstranter. Video: AP Vis mer

Nå hevder Trump og justisminister William Barr at venstreradikale er i ferd med å kuppe demonstrasjonene.

Den norske «slektningen» til Antifa kaller seg Antifascistisk Aksjon, med utspring i Blitz-miljøet fra 1990-tallet.

Sjefen for fengselsmyndighetene i Minnesota, Paul Schnell, sa i helga at det har vært representanter for organiserte fraksjoner både til ytterste venstre og høyre i gatene i Minneapolis under opptøyene.

Proud Boys og Boogaloo

Professor Megan Squire ved Elon-universitetet, ekspert på høyre-ekstreme miljøer i USA har gransket bilder fra protestene i flere byer. Hun sier at hun gjenkjenner minst fire medlemmer av gruppa Proud Boys fra ytre høyre.

Ekstremistforsker J.J. MacNab ved George Washington-universitetet sier på sin side at han gjenkjenner flere tungt bevæpnede medlemmer av Boogaloo-bevegelsen.

Han har også «sett tegn» til at militsbevegelsen Three Percenters forsøker å utnytte protestene.

«Boogaloo» er et uttrykk fra den amerikanske borgerkrigen (1861 - 1865), som beskrev kollisjoner mellom ulike kulturer og etniske grupper. Seinere er begrepet brukt i ulike sammenhenger, nå som kortnavn for en ny borgerkrig.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!