- Verste siden NSB

KrFs fall fra popularitetstoppen i 1997 og ned til dagens nivå, så vidt over sperregrensa, er en sensasjonell utvikling, sier Ottar Hellevik, valgforsker og professor i statsvitenskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Jeg tror knapt jeg har sett et mer dramatisk tap av tillit og troverdighet siden nedgangen NSB opplevde etter 1993, sier Hellevik, som er forskningssjef i Markeds- og Mediainstituttet, MMI, og en sentral person i den store verdi- og holdningsundersøkelsen Norsk Monitor.

Norsk Monitors siste måling, som Dagbladet publiserte i går, viser at KrF nå er dårligst likt av alle norske partier unntatt RV, og at partiet taper tillit på alle fronter.

Mer inne

-  Det som gjør KrFs vekst og fall enda mer dramatisk, er at da partiet gjorde sitt beste valg noensinne, i 1997, viste Norsk Monitors målinger samme høst at partiet var enda mer positivt vurdert i opinionen enn valgresultatet viste. Alt lå til rette for at partiet skulle vokse videre, sier Hellevik.

Norsk Monitors undersøkelser fra 1997 og fram til sist høst viser at partiets nedgang begynte med sentrumsregjeringen under Bondeviks ledelse.

-  Men det er særlig KrFs deltakelse i samarbeidsregjeringen med Høyre som har kostet. Siden høsten 2001 har det virkelig gått utfor bakke for KrF, sier Hellevik.

-  Det området i verdilandskapet som har vært KrFs kjerneområde, har skrumpet inn. Men på den annen side er det mye som tyder på at ganske mange reagerer mot den materialistiske utviklingen. Denne reaksjonen kan utgjøre et potensial for KrF hvis partiet klarer å fange den.

Mot privatisering

Hellevik viser til at verdiutviklingen i det norske samfunnet fortsatt går i materialistisk retning. Men den siste Monitor-undersøkelsen, som ble gjort sist høst, tyder på at privatiseringspolitikken Høyre har drevet fram i samarbeidsregjeringen, har skapt en motreaksjon med økende støtte til fellesskapsløsninger.

Dette er en holdningsendring som vil bety en ytterligere belastning på KrFs samarbeid med Høyre, tror Hellevik.

Han tror også det er uheldig for KrF å ha statsministeren som frontfigur for en politikk som først og fremst bærer Høyres stempel.

Skjebnesvangert?

-  Var det skjebnesvangert for KrF å tvinge seg til statsministerposten i samarbeidsregjeringen?

-  Det var i hvert fall et valg med dramatiske konsekvenser.

-  Må partiet ut av Høyres favntak før det kan gjenreises?

-  Jeg har liten tro på at KrF vil fortsette i regjering med Høyre selv om valgresultatet neste høst skulle bli slik at regjeringen kan fortsette, spesielt hvis Høyres posisjon blir styrket, og de forlanger statsministerposten, sier Hellevik.

PROFESSOR: <P> Ottar Hellevik.
SUR HVERDAG: Regjeringssamarbeidet tapper KrF. Kjell Magne Bondeviks personlige popularitet og den nye stilen som også Valgerd Svarstad Haugland sto for i 1997, appellerte til velgere langt utenfor KrFs tradisjonelle nedslagsfelt.