Verstingen «Erik» ble bankmann

Bak «Erik»s mørke dress og det profesjonelle ytre skjuler forretningsmannen en hemmelighet ikke så mange vet om: I ungdomsåra var han med i en kriminell gjeng som også brukte mye dop.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men «Erik» fikk hjelp. Nå vil han selv hjelpe andre.

- Jeg hadde aldri klart å komme meg ut av det på egen hånd. Det er jo bare å se på alle de andre som ikke fikk hjelp. Mange av dem går på Plata, sier «Erik».

Forretningsmannen, som nå gjør karriere i et bankkonsern, har skrudd av mobilen et par timer for å fortelle sin historie.

Tøyde strikken

- Jeg var 12 år da jeg begynte å drikke. Jeg var stor for alderen og hadde venner som var mye eldre. Jeg likte å tøye strikken. Hvis foreldrene mine sa at jeg måtte være inne til klokka 22.00, gikk jeg ikke hjem før midnatt. Sånn var det hele tida.

«Erik» kommer fra et ressurssterkt hjem fra et lite sted ikke langt fra Oslo. Foreldrene satte sjelden foten ned når «Erik» trådde over grensene.

- 13 år gammel tok jeg mi første stripe. Speeden gjorde at jeg holdt show hele natta. Jeg syntes det var skikkelig kult at de store gutta bare lå og vrei seg av latter, forteller han.

Flink og ressurssterk

«Erik» var flink på skolen. I 7. klasse hadde han to S-er og M i de fleste fagene. Men det ble mer og mer dop. Og han skjønte ikke helt vitsen med å være på skolen. Det ble mindre og mindre skole, mer og mer festing. Helga varte fra onsdag til søndag. Han brukte hasj, amfetamin og kokain. Hele tida hang «Erik» sammen med folk som var mange år eldre.

Han ble en del av et knallhardt kriminelt miljø. Våpentyveri, innbrudd og tjuveri ble dagligdags. Gutta stjal biler og motorsykler, og kappkjørte i vill fart. De hadde konkurranser om hvem kunne stjele mest på kortest mulig tid.

- Det var mest for moro, for spenningens skyld. Vi hadde blant annet konkurranse om hvem som kunne stjele flest videoer fra hus hvor det var folk hjemme når vi brøt oss inn.

Solgte dop

De eldre gutta fikk «Erik» stoff han solgte videre. Det ble mye penger av det. Han kunne ha tusenvis kroner i lomma, men måtte han ha stadig mer.

- Noen av gutta hadde klart å få «cash» fra sosialkontoret. Jeg ble sendt ned for å få ut noen penger, sier han.

Gjengen trengte 50000 kroner for å dra på rockefestival. «Erik» stilte på sosialkontoret og sa han måtte ha 50000 kroner for å betale narkogjeld innen dagen etter, ellers ville de knuse knærne hans. Damen på kontoret ba ham komme tilbake neste dag.

Tatt av barnevernet

- Hun varslet barnevernet og politiet. Da jeg kom tilbake dagen etter, var det fullt av snut der. Jeg ble puttet rett i en bil og kjørt av gårde.

Da var han 17 år gammel, og hadde vært på kjøret i fire år. Han ble tvangsplassert på Stiftelsen Motivasjonskollektivet på Eidsvoll. Første uka var han med to marinejegere på fjellet.

- I begynnelsen nektet jeg å gå og nektet å spise. Men jeg skjønte at jeg måtte spille på lag med dem hvis jeg skulle ned igjen, forteller han.

Ble tvangsplassert

Etter ei uke på fjellet kom «Erik» ned til institusjonens strenge regler og faste rammer.

- På en måte var det det jeg alltid hadde søkt, at noen skulle ta tak i meg. Jeg har aldri hatt det så bra. Jeg hadde gått fire år på speed, og var utrolig sliten.

Etter hvert ble han motivert for å starte et nytt liv. Uten at han visste noe om det, ble han hjulpet av politiet. For mens han var på institusjon, ble gjengen hjemme sprengt av politiet. Mange av dem han hadde vanket med, havnet bak murene.

- Sosialkuratoren min skjønte meg veldig godt. Hun så at jeg virkelig var motivert og ressurssterk. Jeg begynte å se framover og hun hjalp meg på en skikkelig måte, sier «Erik».

Familien hjalp ham

Etter tre måneder ved Stiftelsen Motivasjonskollektivet fikk «Erik» egen leilighet et stykke unna der han hadde vokst opp. Han fikk støttekontakt og jobb i en sportsbutikk.

- Sjefen min hadde vært støttekontakt for noen narkomane før, og var informert om hvor jeg hadde vært. Han var en grei kar som var med på hele prosessen, forteller «Erik». De første månedene på «frifot» var likevel ikke så enkle.

- Jeg sprang til trikken hver dag, i frykt for å møte kjente, og jeg jobbet til det ble mørkt. Heldigvis fikk jeg god støtte av kjæresten min, som var skikkelig streit, av familien og av sosialkuratoren, forteller «Erik», som mener et skikurs ble avgjørende. Der møtte han folk som ikke visste noe om fortida hans.

- Jeg ble kjent med en fyr som syntes jeg var ok. Han inviterte meg på hyttetur med noen kamerater. Jeg var dritnervøs, hva skulle jeg si? Jeg visste jo ikke hva vanlige folk pleide å snakke om.

Til hans overraskelse gikk det bra: - Det var jo ikke noe hokus pokus. De snakket bare om damer og slikt som alle andre.

- Det er så lite som skal til for å endre kurs. På den turen ble jeg kjent med nye folk, som jeg har kontakt med den dag i dag, forteller han.

Vil hjelpe andre

- Selv om du har gått glipp av mye på skolen, er det ikke for seint. Du kan alltid sette deg på skolebenken igjen. I ettertid merker jeg at bakgrunnen min har gitt meg ressurser som gjør at jeg lykkes i næringslivet. Det jeg har opplevd har gjort meg handlekraftig.

Unge kriminelle:

  • Stadig flere unge førstegangskriminelle fortsetter sin kriminelle løpebane og blir gjengangere. Kriminaliteten blir også grovere.
  • Statistikk fra Oslo politidistrikt viser en markert økning i antallet førstegangskriminelle under 18 år. I 1998 ble det registrert 792 førstegangskriminelle, mot 839 i 2001.

    Gjengangere: I fjor begikk 420 av disse, altså halvparten, nye kriminelle handlinger. 376 av dem (44 prosent) ble definert som gjengangere. I 1998 ble 17 prosent registrert som gjengangere. Det vil si at de er registrert med flere enn to forbrytelser på forskjellige tidspunkt.

    Tilbakefall: I 1998 begikk 25 prosent av førstegangsforbryterne nye kriminelle handlinger. I 2001 fikk hele 50 prosent tilbakefall.

  • Hva må til for å stanse unge kriminelle?

Nå forsøker «Erik» å skaffe sponsorer til å hjelpe ungdommer som er på kjøret: - Jeg ønsker å starte et sportshotell i Syden. Det kan ungdom være med å drive, leie ut solsenger, drive vannsportaktiviteter for turistene eller andre ting. Slik kan man få dem bort fra de uheldige miljøene hjemme, de kan få selvfølelse ved å hjelpe til, og de kan bli kjent med nye mennesker.

På forhånd vil han skaffe bedrifter her hjemme som kan være faddere for ungdommene.

- Ungdommene kan være på hotellet et halvt års tid. Når de kommer hjem, må de ha jobber som venter hos fadderne sine. I bytte kan bedriftene profilere seg på at de hjelper ungdom som har kommet litt skjevt ut. Det vil være god reklame, mener han.

Han mener vi må tenke nytt for å få ungdom på rett kjøl igjen.

- I dagens behandlingsopplegg handler det mye om å se bakover, å snakke om alt man har gjort galt. Men det er mye mer effektivt å rykke dem opp av miljøet, gi dem skikkelige arbeidsoppgaver og hjelpe dem videre, slik jeg har tenkt. Vi må tenke nytt, sier 27-åringen.