DOMINERER: Denne algen er utbredt i Vest-Europa og i middelhavsområdet. Nå er den å finne flere steder i Norge, og ekspertene frykter den vil kunne dominere og utkonkurrere lokale arter i tida framover. Foto: Vivian Husa / Havforskningsinstituttet / Lisens CC BY 4.0
DOMINERER: Denne algen er utbredt i Vest-Europa og i middelhavsområdet. Nå er den å finne flere steder i Norge, og ekspertene frykter den vil kunne dominere og utkonkurrere lokale arter i tida framover. Foto: Vivian Husa / Havforskningsinstituttet / Lisens CC BY 4.0Vis mer

Verstinglista: Dette er de fremmede artene som utgjør størst risiko mot norsk natur

Krepsepest, damfrosk og hybridbarlind er blant de fremmede artene i norsk natur som ekspertene frykter aller mest. Dette vet vi om dem, og her har de slått seg til.

- Vi frykter at de nye fremmede artene skal true norske arter og naturtyper ved at de overtar plassen deres, eller at de skal overføre genetisk materiale og parasitter, sier seniorrådgiver Lisbeth Gerderaas, som er prosjektleder for fremmede arter ved Artsdatabanken.

Tirsdag denne uka lanserte Artsdatabanken lista over arter som er kommet til Norge fra andre land, og som utgjør en risiko for norsk natur - som karplanter, sopp, insekter, andre dyr, fisk og annet sjøliv.

Den norske fremmedartslista for 2018 inneholder 1473 arter, der 70 prosent utgjør en risiko.

392 arter på lista er vurdert for aller første gang, og 35 av disse har blitt vurdert til høy og svært høy risiko for norsk natur.

Helt øverst på «verstinglista» blant dem som er vurdert for første gang, troner sju arter som forskerne fastslår at allerede har etablert seg i Fastlands-Norge.

1. Stor alge

Gracilaria vermiculophylla er en stor rødalge, som kan bli opptil en meter lang. Arten ble først registrert i Vestfold i 2012. Sommeren 2015 ble den registrert i Kristiansandsområdet og langs kysten av Telemark og i Østfold. Høsten 2017 ble det registrert tette bestander i Skjebergkilen og Horneskilen i Østfold. Arten ble også registrert ved Sponvika.

ALGE: Gracilaria vermiculophylla er blant de fremmede artene forskerne frykter mest: Foto: Vivian Husa / Havforskningsinstituttet / Lisens CC BY 4.0
ALGE: Gracilaria vermiculophylla er blant de fremmede artene forskerne frykter mest: Foto: Vivian Husa / Havforskningsinstituttet / Lisens CC BY 4.0 Vis mer

Artsdatabanken tror arten har vært i Norge flere år før den ble registrert, og skriver at det kan tyde på at den spres fra havn til havn med småbåter eller fiskeutstyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arten kan vokse på skjell og østers, og kan spres med disse. Den kan også spres til nye områder med fiskegarn, propeller og andre redskaper som den vikler seg inn i.

ALGE: Gracilaria vermiculophylla er en hurtigvoksende art. Foto: Vivian Husa 
/ Havforskningsinstituttet / Lisens
 CC BY 4.0
ALGE: Gracilaria vermiculophylla er en hurtigvoksende art. Foto: Vivian Husa / Havforskningsinstituttet / Lisens CC BY 4.0 Vis mer

- Dette er en hurtigvoksende art med vide toleransegrenser, som med tiden vil kunne dominere og utkonkurrere lokale arter. Forekomsten av arten forventes å øke i årene som kommer, skriver Artsdatabanken.

2. Truer sårbare arter

Den kraftige stauden, som heter Japanpestrot Petasites japonicus giganteus, kan bli en halv meter høy, og kommer opprinnelig fra Øst-Asia.

Japanpestrot har spredte forekomster helt til nord i Troms, men har hovedvekt av forekomstene på Vestlandet.

Planten er tatt inn i Norge som hageplante og spres via hageutkast.

Arten etablerer seg i skogkanter, veiskråninger, grøfter og annen skrotemark, helst på relativt dyp, næringsrik og frisk til fuktig jord.

STAUDE: Japanpestrot Petasites japonicus giganteus står også på lista. Foto: Eli Fremstad / Lisens
CC BY 4.0 C
STAUDE: Japanpestrot Petasites japonicus giganteus står også på lista. Foto: Eli Fremstad / Lisens CC BY 4.0 C Vis mer

- Den går inn i flere fuktige naturtyper der den danner svære bestander som fortrenger alle andre urteaktige planter, skriver Artsdatabanken, og fortsetter:

- Arten kan på få år danne bestander der det tette bladverket totalt fortrenger alle hjemlige arter.

Artsdatabanken konkluderer med følgende:

- Årsaken til at Japanpestrot vurderes til svært høy økologisk risiko, er en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt. Arten vurderes også å kunne ha en negativ effekt i naturtyper med sårbare arter.

3. Lager hybrid

Lundnøkleblom Primula elatior er en flerårig urt fra Sør- og Mellom-Europa nord til Sør-Skandinavia. Den er funnet i Tjøme, Trondheim og i Midtre Gauldal, samt i Brønnøy og Sør-Varanger.

Planten ble innført som hageplante, som begynte å spre seg.

HYBRIDISERER: Lundnøkleblom Primula lager hybridblomster. Foto: Eli Fremstad / CC BY 4.0
HYBRIDISERER: Lundnøkleblom Primula lager hybridblomster. Foto: Eli Fremstad / CC BY 4.0 Vis mer

Arten har en middels økologisk effekt, som følge av introgressiv hybridisering med de hjemlige artene kusymre Primula vulgaris og marianøkleblom P. veris, skriver Artsdatabanken.

Hybriden med den førstnevnte er påvist i naturen flere steder i Norge.

4. Stor, giftig busk

Hybridbarlind Taxus xmedia er en hybrid mellom vår hjemlige, europeiske barlind. Den blir oftest en stor busk, sjeldnere et lite tre.

Hybridbarlinda er innført som hagebusk, og spredt fra hager ut i naturen med fugl, dvs. at det er frøproduserende hunnplanter som er de primære spredningskildene.

Alt ved planten er giftig for mange pattedyr, men ikke for rådyr.

Hybridbarlind og andre varianter kultivarer av slekta Taxus vurderes til svært høy økologisk risiko av Artsdatabanken.

HØY RISIKO: Hybridbarlind Taxus x media. Foto: David J. Stang /CC BY-SA 4.0
HØY RISIKO: Hybridbarlind Taxus x media. Foto: David J. Stang /CC BY-SA 4.0 Vis mer

- Det er på grunn av et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt på grunn av risikoen for genetisk «forurensning» av en hjemlig og sårbar norsk art, skriver de.

5. Krepsepest

Krepsepest Aphanomyces astaci skyldes en parasitt i gruppa eggsporesopper, og kom til Norge med den fremmede arten signalkreps, som ble satt ut i mange elver. Signalkreps er en motstandsdyktig bærer av sykdommen.

De første utbruddene av krepsepest i Norge slo ut edelkreps i Veksa og Vranselva i Hedmark.

Deretter ble krepsepest påvist i Glommavassdraget og Haldenvassdraget. Parasitten ble funnet på signalkreps i Hemne kommune i Sør-Trøndelag og i Kvesjøen i Lierne. Krepsepest ble funnet i Mossevassdraget i Ytre Enebakk i 2016.

Krepsepesten sprer seg raskt i vannet med zoosporer og som følge av utsettelse av signalkreps. Arten er derfor vurdert til å ha et høyt invasjonspotensial, ifølge Artsdatabanken.

Krepsepesten reduserer dessuten bestanden av den trua arten edelkreps og har en indirekte negativ effekt gjennom at edelkreps beiter på alger og bidrar til å hindre gjengroing av bunner.

Reduksjonen i bestanden av edelkreps får derfor store økologiske konsekvenser, påpeker Artsdatabanken.

6. Frosk som truer annen frosk

Den kontinentale damfrosken Pelophylax lessonae finnes i dag på Finnøy i Rogaland, men ifølge Artsdatabanken fryktes det at klimaoppvarming vil føre til at den spres ytterligere.

Den kontinentale damfrosken, som opprinnelig kommer fra Polen, har spredt seg med moderat hastighet i Rogaland.

- Den er nå blitt tallrik i mange lokaliteter på Finnøy. Dersom den kontinentale damfrosken blir satt ut fra Finnøy til fastlandet i Rogaland, vil den i et 50-årsperspektiv lett kunne spre seg naturlig over store deler av fylket og senere til Sørlandet, skriver Artsdatabanken.

Om den kontinentale damfrosken klarer å komme seg så langt øst som Aust-Agder, vil den gjennom forplantning kunne genetisk forurense den lille og kritisk truete bestanden av stedegen nordlig damfrosk som finnes der.

7. Gyvel Cytisus scoparius

Gyvel Cytisus scoparius er en middels langlevd busk, som er utbredt i Vest-Europa og i Middelhavsområdet. Arten kan være hjemlig i Norge. Første dokumenterte funn av arten er trolig fra Kristiansand: Oddernes, trolig i 1875.

KONKURRENT: Gyvel Cytisus scoparius fortrenger stedegne arter. Foto: Oddvar Pedersen / CC BY 4.0
KONKURRENT: Gyvel Cytisus scoparius fortrenger stedegne arter. Foto: Oddvar Pedersen / CC BY 4.0 Vis mer

- Det er flere grunner til at vi velger å risikovurdere arten til tross for mulig hjemlig forekomst. Den biotypen som opplagt er innført, og i spredning i Norge, er også fremmed i våre naboland og påvirker også hjemlige forekomster i Danmark, skriver Artsdatabanken.

-Til tross for at arten kan forekomme i Norge som hjemlig i et lite område, velger vi å vurdere den som fremmed fordi så godt som alle kjente forekomster over størstedelen av utbredelsesområdet har sin opprinnelse i innført og forvillet materiale, heter det videre.

Arten vurderes å ha store negative økologiske effekter knyttet til fortrengning av stedegne arter, - det vil si arter som har en utbredelse som er begrenset geografisk til et bestemt naturlig område eller miljø.